Nirmal Lama

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nirmal Lama (født i Kurseong, India i 1930, død 9. mai 2000 i Kathmandu) var en kommunistleder i Nepal.

20 år gammal flytta han til Nepal og blei medlem av Nepals Kongressparti først. Lama kjempa i opprøret 1950 til 1951 og gikk inn i det unge Nepals Kommunistiske Parti i 1951.

Etter kong Mahendras statskupp og forbud mot alle politiske partier i desember 1961 kom Lama mange år i fengsel. Han slapp ut i 1971, samtidig med Mohan Bikram Singh.

På denne tida var det gamle NKP gått i oppløstning, både i ei rekke forskjellige partier og grupper splitta ut fra politisk uenighet, og i regionale og lokale organisasjoner som ikke hadde kontakt med hverandre fordi det sentrale partiapparatet hadde brutt sammen under diktaturet.

Mohan Bikram Singh fikk med seg flere partiledere fra tida før forbudet for å forsøke å gjenforene og bygge opp partiet igjen. Blant de som blei med på dette initiativet var Lama og Man Mohan Adhikari, som også hadde sittet inne, men slapp ut noen år før.

Leda av Singh stifta de i 1971 The Central Nucleus (Den Sentrale Kjerna) som hadde som mål å gjennopprette NKP.

Men Sentralkjerna mislyktes i å få med seg den største og viktigste biten av det gamle NKP på denne tida, NKP (Pushpa Lal).

Dette førte til brudd i Den Sentrale Kjerna. Adhikari og andre gikk sine egne veier, mens Nirmal Lima var en nær medarbeider for Singh i innkallinga av det de kalte NKPs fjerde landsmøte. (Etter NKPs 3. landsmøte i 1962 hadde partiet gått i oppløsning.)

I praksis betydde det at denne gruppa under ledelsen av Singh stifta et nytt kommunistparti i 1974, som blei kjent under navnet NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr fjerde landsmøte).

NKP (CM) bygde programmatisk på marxismen-leninismen Mao Zedongs Tenkning, og hadde på programmet at det arbeidet for et væpna bondeopprør. Det blei 1970-tallets største og viktigste kommunistparti i Nepal. Nirmal Lama var partiets viktigste leder ved sida av Singh.

I folkeopprøret i 1979 var NKP (CM) meget aktivt, sammen med det andre store og helt nystifta NKP (ML). De samarbeida med NKP (Pushpa Lal), som var sterkt redusert av splittelser, og andre mindre kommunistpartier.

Nirmal Lama var ei hoveddrivkraft i arbeidet for å få kommunistpartiene til å stå sammen og samarbeide med Nepals Kongressparti mot det kongelige diktaturet, og hans kurs viste seg svært politisk slagkraftig. Men Singh, som bl.a. var prinsippielt mot samarbeid med Kongressen, kritiserte Lamas linje.

Da kong Birendra utlyste ei folkeavstemining i 1980 der det kongelige autoritære såkalte Panchayat-demokratiet sto mot flerpartisystem og parlamentarisme, ville Lama at NKP (CM) skulle agitere for å stemme mot kongens diktatur. Singh ønska boikott, og fikk Lama avsatt fra partiledelsen. Etterhvert fant partiledelsen likevel ut at å boikotte valget ville være å støtte kongens diktatur, og kom i praksis til å agitere for et nei til kongen.

Lima gjorde comeback i partliledelsen, men motsetningene i partiet og splittelsen mellom ham og Singh vokste etter dette.

I 1983 sprakk NKP (Chautho Mahadhiveshan) i to. Denne gangen var det Nirma Lama som hadde flertallet i partiledelsen, men Mohan Bikram Singh fikk med seg en stor del av partimedlemmene da han stifta det nye partiet NKP (Masal).

På slutten av 1980-tallet var det tre revolusjonære maoistpartiet av ei viss betydning i Nepal: NKP (CM), NKP(Masal) leda av Singh, og et parti stifta etter et nytt utbrudd fra Singhs parti: NKP (Mashal), leda av Prachanda.

Splittelsen mellom dem hadde gjort at NKP(m-l) nå var landets største og sterkeste kommunistparti. Samtidig hadde dette tidligere revolusjonære maoistpartiet bevega seg i moderat retning.

I demokratiopprøret i 1990 deltok Nirmal Lama og NKP (CM) i den store fronten av stort sett moderate kommunistpartier, ULF, som var leda av Sahana Pradhan, sammen med NKP (m-l), Nepal Mazdoor Kizan Party, NKP (Marksbadi) osv. ULF samarbeida med Nepals Kongressparti. Etter at kongen hadde gått med på å innføre flerpartisystem og parlamentarisme, var Nirmal Lama en av ULFs representanter som sammen med folk fra Kongressen utforma Nepals nye (og ikke helt demokratiske) grunnlov.

I motsetning til ULF laga de to andre revolusjonære maoistpartiene, NKP (Masal) og NKP (Mashal), en mer radikal front, Samyukta Rashtriya Janaandolan, leda av Baburam Bhattarai fra Singhs NKP(Masal).

Men på høsten 1990 sprakk samarbeidet mellom Masal og Mashal, og NKP (Mashal) inleda et samarbeid med Lamas parti isteden. I november 1990 slo NKP (Mashal) og NKP (Chautho Mahadhiveshan) seg sammen til et nytt parti: NKP (Ekda Kendra) (parentesen betyr enhetssenteret), med Prachanda som generalsekretær. B. Bhattarai brøyt seg også med ei gruppe ut av Sings NKP (Masal), og slutta seg til det nye partiet.

Bruddet mellom Singh, Prachanda og Bhattarai dreide seg bl.a. om valg. Singh ville ha valgboikott, og NKP (Masal) forsøkte å hindre valgkampen og oppfordra folk til å ikke stemme i parlamentsvalget 1991. Prachanda og B. Bhattarai var enige med Nirmal Lama om at de ville stille til valg.

NKP (EK), som fungerte som et halv-illegalt parti, stifta valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal (forkortelse SJM) leda av B. Bhattarai for å delta i valget. SJM fikk valgt inn 9 representanter og blei 3. største parti i parlamentet.

I mai 1994 sprakk NKP(Ekta Kendra) i to partier - et leda av Prachanda og Baburam Bhattarai, og et leda av Nirmal Lama.

Striden dreide seg bl.a. om holdinga til væpna oppstand. Stiftelseslandsmøtet i 1990 hadde vedtatt at partiet skulle forberede revolusjon og underordne det parlamentariske arbeidet dette målet. Men mens Prachandas fløy så dette som noe umiddelbart, mente ikke Nirmal Lama at dette var riktig på kort sikt.

De to partiene hadde i omtrent et år samme navn. Maoistpartiet i Nepal rekner nå bruddet med Lama som sin stiftelsesdato, men dedt skifta formelt navn til NKP (Maobadi) først i mai 1995.

Det ser ut til at Prachanda og B. Bhattarai tok med seg et flertall av medlemmene og tilhengerne. Men etter at de skifta navn i 1995, blei Nirmal Lama uansett sittende som leder av det eneste NKP (Ekta Kendra).

Valgfronten SJM sprakk også. Her fikk Lama med seg et flertall på 6 av 9 i parlamentsgruppa. De to fløyene søkte begge om å få bruke partinavnet Samyukta Janamorcha Nepal i parlamentsvalget i 1994. Den offisielle avgjørelsen var i Nirmal Lama-fløyas favør.

Etter dette erklærte B. Bhattarais fløy av SJM at den ikke ville stille til valg. (Men NKP(Maobadi) fortsatte å bruke Samyukta Janamorcha Nepal-navnet på erklæringer, i demonstrasjoner osv utover 1990-tallet.)

Nirmal Lama gikk altså tilsynelatende seirende ut av kampen om SJM. 6 av 9 representanter fulgte ham, og han fikk beholde valgnavnet aleine i 1994.

Det viste seg å være en hul seier. SJM mista mesteparten av stemmene og alle representanter ved valget i 1994. Ved valget i 1999 fortsatte tilbakegangen i stemmetall, men Lamas SJM gjorde et lite comeback i parlamentet ved å få valgt inn en representant.

I 1999 skreiv pressa at Nirmal Lama hadde kreft, og at den nepalesiske staten skulle betale alle kostnader for behandling i India. Han døde i 2000.

Sommeren 2002, under press både fra maoistopprørets framgang og kong Gyanendras stadig åpnere antidemokratiske tendenser, slo Nirma Lamas NKP (Ekta Kendra) seg sammen med Singhs NKP (Masal) til et nytt parti: NKP (Ekda Kendra Masal).

Nirmal Lamas gamle fiende, Mohan Bikram Singh, blei partisekretær (leder).