Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Pushpa Lal Shresta - Wikipedia

Pushpa Lal Shresta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pushpa Lal Shresta (født 1924, død 22. juli 1978) var en berømt kommunistleder i Nepal. Han er kjent som grunnlegger av både Nepala Kamyunishta Parti (NKP) og NKP (Pushpa Lal).

Hans enke, Sahana Pradhan, er også berømt som kommunistisk leder, og fortsatt aktiv i NKP(forente marxist-leninister).

Innhold

[rediger] Stifter av Nepala Kamyunishta Parti

Hans eldre bror var Ganga Lal Shresta, som under Rana-diktaturet i 1940 blei skutt for å være medlem i det illegale partiet Praja Parishad.

Pushpa Lal var først aktiv i Nepals Kongressparti i Calcutta på slutten av 1940-tallet, men blei skuffa over Kongressen.

I 1949 grunnla han NKP i Calcutta. To forskjellige datoer har vært oppgitt for stiftelsen: 29. april og 15. september.

Det som er sikkert, er at han og tre andre starta organisasjonskomiteen til partiet 22. april, og at Pushpa Lal ga ut førsteutgava av Det Kommunistiske Manifest på nepali, oversatt av ham sjøl, den 15. august.

[rediger] I opposisjon på 1950-tallet

Han var generalsekretær (leder) av partiet fram til 1951, da Man Mohan Adhikari tok over. Dette blei innledinga på mange år med partikamper, som etterhvert sprengte NKP.

I 1953 gifta han seg med Sahana Pradhan.

Utover 1950-tallet kom han i sterkere opposisjon til ledelsen i NKP, og han sto fram som lederen av venstrefløya i partiet.

I 1955 kom partisekretær Adhikari med en uttalelse om at NKP anerkjente kongen som Neplas statsoverhode. Pushpa Lal sa at dette var i strid med NKPs mest grunnleggende prinsipper.

I 1959 fikk partiets generalsekretær, Keshar Jung Rayamajhi, gjennom at NKP skulle stille opp til det første parlamentsvalget, til tross for at kong da han blei pressa til å utskrive valg, ikke hadde innfridd det gamle kravet fra revolusjonen i 1951 om at det skulle velges ei grunnlovsgivende forsamling, og en uke før valget proklamerte en ny grunnlov som ga kongen stor makt. Pushpa Lal protesterte.

[rediger] Partikampen 1960 til 1962

Da kong Mahendra gjorde statskupp og forbøy alle politiske partier i desember 1961, sendte partisekretær Rayamajhi, som var i Moskva, ut ei erklæring der han støtta kuppet. Pushpa Lal sendte på vegne av politbyrået i NKP i Kathmandu ut ei erklæring som krevde slutt på den militære terroren, og en konferanse av alle politiske partier.

Etter dette blei den indre partikampen akutt. Pushpa Lal Shresta måtte dra i eksil i India, andre partiledere fikk etterhvert langvarige fengselsstraffer, mens Rayamajhi, som med tida skulle bli en kjent monarkistisk politiker, kunne operere åpent i Nepal.

Raymajhi-fløya, som kontrollerte den daglige partliledelsen, led først nederlag først på et månedslangt plenum i 1961 i Darbhanga, India. Den ignorerte vedtaka derfra og fortsatte som før.

Dette førte til at majoriteten i partiet mot den daglige ledelsens vilje tvang gjennom at NKPs 3. landsmøte blei innkalt i Varanasi, India, i 1962. Raymajhi blei ekskludert og danna sitt eget prosovjetiske parti, NKP(Rayamajhi).

[rediger] Partiledelse sammen med Tutsi Lal etter 1992

På det 3. landsmøtet blei Tulsi Lal Amatya valgt til ny generalsekretær, og Pushpa Lal Shresta blei valgt til å lede partiet sammen med ham.

Majoriteten i NKP støtte Kinas Kommunistiske Parti i striden med Sovjetunionens Kommunistiske Parti, og var erklært revolusjonær. Pushpa Lal var ledende i å få gjennom dette. Men ellers intok han mellomstandpunkter når det gjalt flere innenrikspolitiske stridsspørsmål.

Mohan Bikram Singh hadde på plenumet i 1961 fått flertall for sin linje om at NKP skulle kreve valg på ei grunnlovsgivende forsamling og avvise å samarbeide med Nepals Kongressparti. Pushpa Lal støtta derimot kravet om å gjeninkalle nasjonalforsamlinga fra 1959, som kongen hadde oppløst, og han gikk inn for samarbeid med Kongressen. Dette skulle også seinere bli sentrale stridsspørsmål mellom ham og andre maoistiske kommunistledere.

Utover 1960-tallet førte den politiske undertrykkelsen til at partiets organisasjon inne i Nepal fungerte stadig dårligere. Fra omlag 1965 var kontaktene mellom partiledelsen og de lokale organisasjonene i praksis stort sett brutt sammen.

Forholdet mellom Pushpa Lal og Tutsi Lal blei også stadig dårligere.

[rediger] NKP(Pushpa Lal) stiftes 1968

I 1968 fulgte et flertall av partimedlemmene Pushpa Lal da han på en kongress i mai i Ghorakhpur, India, stifta et nytt parti, som blei kjent som NKP (Pushpa Lal).

(Amatya beholdt den formelle kontrollen over det gamle partiapparatet, men partiet hans blei ei lita gruppe uten politisk innflytelse, som etter splittelsen blei kjent som NKP(Amatya)).

NKP(Pushpa Lal) blei noen år framover det største og viktigste kommunistpartiet i Nepal. Partiet beholdt ikke denne posisjonen lenge. Men det fikk stor historisk betydning som opphavet til en «familie» av kommunistpartier.

Noen av dem blei til slutt grunnlaget for et Nepals to dominerende parlamentariske partier etter 1991: Det legale og moderate kommunistpartiet som ofte kalles UML.

[rediger] Konkurrerende partier og splittelser

I 1971 kom Mohan Bikram Singh på frifot etter en lang fengselsstraff. Sammen med flere andre kjente partiledere, bl.a. Man Mohan Adhikari, laga han organisasjonen , som hadde som målsetting å gjenforene de kommunistiske partiene og gruppene.

Men enhetsforsøket med NKP(Pushpa Lal) stranda, og Singh stifta isteden i 1974 et nytt parti, NKP (Chautho Mahadhiveshan) (parentesen betyr fjerde landsmøte), som blei det sterkeste og viktigste kommunistpartiet på 1970-tallet. (Ahdikari starta seinere også sitt eget parti, kjent som NKP(Adhikari) eller NKP(Manoman). Det fikk liten betydning.)

Forskjellige grupper splitta seg også ut av Pushpa Lals parti.

Blant dem som brøyt ut var kamerat Rohit (Narayan Man Bijukche), en newari-leder fra Bhaktapur. I 1976 stifta han Nepal Mazdoor Kizan Party, et parti som blei meget sterkt lokalt og har dominert Bhaktapur by siden.

Madan Kumar Bhandari, en studentleder som gikk ut i 1976 for å danne Mukti Morcha Samuha (Frigjøringsfont-gruppa), var blant de som slutta seg til NKP(ML). (I 1991 blei han den reelle lederen i UML.)

Alt dette svekka NKP(m-l) og reduserte dets betydning i de siste åra av Pushpa Lal Shrestas liv.

[rediger] Pushpa Lals parti etter hans død

Hans begravelse i 1978 blei markert med en stor demonstrasjon, som uttrykte at forskjellige kommunistartier så Pushpa Lal Shresta som en viktig pioner. Tilhengere av Kongresspartiet skal også ha deltatt, og dette skal ha vært blant de første eksemplene på tendensen med mer samarbeid mellom kommunister og folk fra Kongresspartiet.

Sahana Pradhan tok over ledelsen av partiet etter Pushpa Lal Shrestas død. Hun skulle i 1991 bli en av grunnleggerne av det store moderate kommunistpartiet UML.

[rediger] Arven etter Pushpa Lal Shresta

Pushpa Lal Shresta er etter sin død blitt tatt til inntekt for svært ulike fløyer i kommunistbevegelsen i Nepal. Prachanda roser ham som en revolusjonær, som innførte Maos tenkning i kommunistpartiet. De moderate kommunistene brukte i sin tid Pushpa Lal som et argument for linja med å samarbeide med Nepals Kongressparti.

Han reknes fortsatt som en viktig marxistisk teoretiker, og mange av verkene hans er nyutgitt.

En minnepark med Pushpa Lal Shrestas navn ligger i Nuwarthok, Pokhara. En statue av ham blei avduka der den 23. juli 2006.

[rediger] Se også

Andre språk
THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu