Vin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft .
Innhold |
[rediger] Definisjon
Når det er snakk om vin menes gjæret druesaft. Dersom vinen er fremstilt av andre frukter er det alltid angitt, som eplevin, rabarbravin osv.
All vin, musserende og ikke musserende, sterkvin og aromatisert vin, er gjæret druesaft. Det som skiller musserende vin fra ikkemusserende vin er at den inneholder kulldioksid som danner sprudlende bobler. Forskjellen mellom sterkvin og aromatisert vin ligger i alkoholinnholdet og aromafremstillinger.
Vin kan være hvit, rosa eller rød og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. Hovedsakelig innoholder vin rundt mellom 8,5 og 14 volumprosent alkohol, men strengt tatt finnes det vin med alt mellom 5,5 og 22 volumprosent alkohol. Dersom vinen inneholder mellom 15 og 22 volumprosent alkohol kalles den sterkvin.
Vin er i dag en stødig økende andel av norsk drikkekultur. Ifølge norsk lov er aldersgrensen for å nyte vin 18 år.
[rediger] Historie
Allerede 6000 år f. Kr. ble druer dyrket for å lage vin.
Den første europeiske vin ble brygget på Kypros. Det kunne den italienske arkeologen Maria Rosaroa Belgiorno og hennes team slå fast da de i 2005 fant to vinkrukker som var 5500 år gamle og som inneholdt druesteiner. Den dag i dag lages vinen Commandaria på Kypros som regnes for verdens eldste i fortsatt produksjon siden den startet ca. 1000 f. Kr.
[rediger] Vinens kjerne
I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge. Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det nærmest et uendelig antall typer vindruer. Noen av de mest kjente er: Cabernet Sauvignon, Chenin Blanc, Chardonnay, Gamay, Merlot, Riesling, Pinot Noir, Shiraz, Zinfandel og Nebbiolo. Da disse kan blandes sammen for å variere aroma, og når druene i tillegg smaker forskjellig fra år til år, blant annet som følge av de klimatiske forholdene på stedet hvor druen ble dyrket, blir vinens smaksspekter meget bredt. I tillegg påvirkes vinens smak av lagringstiden, lagringsstedet – både hvor den lagres og hva den lagres i – og temperatur. Som følge av dette har man i dag et svært høyt antall forskjellige viner.
[rediger] Vurdering av vin
Vinsmaking er i utgangspunktet en subjektiv opplevelse, men det finnes allikevel noen helt konkrete regler for hvordan det skal gjøres. En vinsmaking bør foretas i nøytrale omgivelser, dette for å kunne utnytte sansene fullt ut. Et luktfritt værelse med romtemperatur og dagslys er et slikt sted.
Smaksprosessen skal foregå slikt:
- Nøytraliser smaken i munnen – skyll munnen godt med vann og spytt det ut.
- Roter glasset med vinen forsiktig og se om vinen «henger» igjen på sidene av glasset. Det forteller deg noe om vinens viskositet – om hvor mye sukker og/eller alkohol vinen inneholder. Ved hjelp av dette vil du ofte kunne avsløre vinens bruksområde (hvilken type mat den passer best til).
- Lukt på vinen flere ganger til du kan identifisere lukten. Lukten kan si deg noe om vinens tyngde og skarphet. Allerede ved dette stadiet kan en vinekspert si svært mye om vinen.
- Smak på vinen, dvs. ta den i munnen og hold den der i noen sekunder. Mens du har vinen i munnen kan du bevege tungen for å dekke den helt med vin. Dette fordi ulike smaker er plassert på ulike steder på tungen. Ved dette stadiet er smaksprosessen strengt tatt over. Men for å kjenne ettersmaken (vin har tendens til å skifte smak etter at den er blitt svelget) kan den også svelges.
[rediger] Vinsorter
I reklameøyemed gis i dag mange viner et eget navn. Vanligvis er dette viner som blir standardisert, de blandes ulikt år for år for å få fram samme smak i hver flaske. Der blir ikke oppgitt årgang og knapt nok «best før» merking. Disse flaskene tåler maksimum noen års lagring, og er nok best det første året etter tapning.
Årgangsviner får alltid oppgitt navn etter vingård eller produsent. Normalt er distriktet med på etiketten, hvis det ikke dreier seg om en enkel «folkelig»blandingsvin.Vinmonopolets «femkronersrødvin» er i så måte en klassiker. Enkeltdruevin har alltid druesort oppgitt på etiketten. Det samme med blanding fra to. Hvis der er flere druer i blandingen, finner man opplysningene bak på flasken.
Noen rødvinsdruer kan også brukes til å legge hvitvin på. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten, mens fruktkjøtt og saft gjæres. Dermed finner man druenavn som Sauvignon med tillegg:Blanc. Det samme for Chenin, som er en blå drue og relativt sjelden brukes til rødvin.
De for tiden mest vanlig kjøpte vinene i Norge er enten rene, eller kombinasjoner av:
- Cabernet Sauvignon
- Sauvignon Blanc
- Chenin
- Chenin Blanc
- Chardonnay
- Gamay
- Merlot
- Muscat
- Muscatel
- Riesling
- Pinot Noir
- Shiraz
- Zinfandel
- Nebbiolo
- Primitivo
[rediger] Noen vinbetegnelser:
- Aperitiff
- Boal
- Fruktvin
- Heuriger
- Hvitvin
- Kabinettvin
- Muskatellviner
- Musserende vin
- Portvin
- Primeur
- Rødvin
- Sherry
- Madeira
- Sterkvin
- Svakvin
- Viño Verde
- Rosévin
- Chianti
Vin etter produksjonssted:
- Algerievin
- Bordeaux
- Burgunder
- Frascati
- Greske viner
- Médocviner
- Rhinskvin
- Moselviner
- Nahe-viner
- Alsacevin
- Portugisisk vin
- Rhône-vin
- Rioja
[rediger] Vinland
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Ord & utrykk i vinsmaking og produksjon
- www.guidale.com Wine of France, directory of French producers
