Krabbespisende rev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krabbespisende rev
Krabbespisende rev (Cerdocyon thous)
Vitenskapelig(e) navn:	Cerdocyon thous [Dusicyon thous]
Norsk(e) navn:	krabbespisende rev, krabberev, skogsrev, savannerev m.m.
Hører til:	hundefamilien, hundelignende rovdyr, rovdyr
Rødlistestatus:	LC^[1] (ver 3.1 (2001))
Habitat:	savanne og skog
Utbredelse:	Sør-Amerika
Underarter:	C. t. thous C. t. azarae C. t. entrerianus C. t. aquilus C. t. germanus

Krabbespisende rev (Cerdocyon thous), i Norge og Danmark også kalt krabberev, er et lite rovdyr i hundefamilien som holder til på savanner og i skogsområder i Sør-Amerika. Krabbespisende rev er eneste nålevende art i slekten Cerdocyon.

[rediger] Beskrivelse

Det vitenskapelige navnet (Cerdocyon thous) på denne arten betyr «revehund sjakal» eller «sjakallignende revehund» (i betydningen listig eller smart) og stammer fra gresk språk (kerdo=rev, cyon=hund, og thoos=sjakal). Lokalt kalles den også savannerev og skogsrev.

Krabbespisende rev ligner de fleste andre rever i utseendet. Pelsen er mørk gråbrun eller grå på ryggsidene og rødlig nedover bena, på ørene og i ansiktet. Halsregionen og undersiden er nærmest hvit. Ytterst på ørene, haletippen og nederst på bena er den sort.

Hodet og kroppen utgjør i snitt ca. 64-65 cm i lengde, mens halen utgjør ca. 28-29 cm. Den veier normalt ca. 5-8 kg.

[rediger] Utbredelse og habitat

Krabbespisende rev finnes fra Colombia og Venezuela i nord, via Brasil og vestlige strøk av Bolivia, sør til Paraguay, Uruguay og de mest nordøstlige områdene i Argentina.

Habitatet består for det meste av savanne og skogsområder, selv om denne caniden også er kjent for å ta tilhold i en rekke andre områder. De trekker trolig opp i høyere områder under regntiden, opp mot 3.000 moh.

[rediger] Atferd og matvaner

Lite er kjent om denne revens atferd. Den er nattaktiv og lever i monogame parforhold. De forflytter seg gjerne som par, men jakter alene. Territoriet utgjør normalt omkring 0,6-0,9 km². De sies å være mer territoriale i den tørre årstiden, men det er kjent at territoriene ofte overlapper hverandre.

Krabbespisende rev er altetende. I en studie viste en undersøkelse at dietten besto av 25,3% små pattedyr, 24,1% reptiler, 0,6% pungdyr, 0,6% kaniner, 10,3% fugler, 35,1% amfibier, og 5,2% fisk (Berta^[2], 1982).

[rediger] Reproduksjon

Krabbespisende rev i fangenskap reproduserer ofte to ganger årlig, men en intervall på 7-8 måneder. I vill tilstand formerer dette dyret seg også året rundt, men det kan se ut som om november-desember er den mest aktive perioden på året. Det er heller ikke kjent om det produserer mer enn ett kull årlig. Tispen går drektig i ca. 56 dager (52-59) og føder normalt 3-6 valper. Valpene, som er kullsorte med en gulbrun flekk i buken, veier omkring 120-160 gram når de blir født. Både ører og øyne er lukket. Øynene åpner seg etter ca. 14 dager. Pelsen begynner å endre farge da de er ca. 20 dager gamle, og i løpet av ca 14-15 dager er den som hos foreldrene. Valpene dier mora til de blir ca. 30 dager gamle, da de begynner å spise fast føde. Begge foreldrene vil delta i å bringe valpene mat. De blir avvendt når de er omkring 90 dager gamle. Valpene blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret. Både hunner og hanner vil lette på det ene bakbenet når de urinerer og er blitt kjønnsmodne.

[rediger] Underarter

Det anerkjennes fem underarter av arten.

C. t. thous, finnes i den sørøstre Venezuela, Guyana, Surinam, Fransk Guiana og det nordlige Brasil.
C. t. azarae, finnes i det nordøstre og sentrale Brasil
C. t. entrerianus, finnes sør i Brasil, Bolivia, Uruguay, Paraguay og Argentina
C. t. aquilus, finnes nord i Venezuela og i Columbia
C. t. germanus, finnes i Bogotaregionen i Columbia

[rediger] Annet

Krabbespisende rev står oppført på CITES Appendix II og på IUCNs rødliste (LC), men artens eksistensgrunnlag er i følge Canid Specialist Group (1998) ikke i fare.