Krabbespisende rev
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krabbespisende rev | |
---|---|
Krabbespisende rev (Cerdocyon thous) |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Cerdocyon thous [Dusicyon thous] |
Norsk(e) navn: | krabbespisende rev, krabberev, skogsrev, savannerev m.m. |
Hører til: | hundefamilien, hundelignende rovdyr, rovdyr |
Rødlistestatus: | LC[1] (ver 3.1 (2001)) |
Habitat: | savanne og skog |
Utbredelse: | Sør-Amerika |
Underarter: |
|
Krabbespisende rev (Cerdocyon thous), i Norge og Danmark også kalt krabberev, er et lite rovdyr i hundefamilien som holder til på savanner og i skogsområder i Sør-Amerika. Krabbespisende rev er eneste nålevende art i slekten Cerdocyon.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Det vitenskapelige navnet (Cerdocyon thous) på denne arten betyr «revehund sjakal» eller «sjakallignende revehund» (i betydningen listig eller smart) og stammer fra gresk språk (kerdo=rev, cyon=hund, og thoos=sjakal). Lokalt kalles den også savannerev og skogsrev.
Krabbespisende rev ligner de fleste andre rever i utseendet. Pelsen er mørk gråbrun eller grå på ryggsidene og rødlig nedover bena, på ørene og i ansiktet. Halsregionen og undersiden er nærmest hvit. Ytterst på ørene, haletippen og nederst på bena er den sort.
Hodet og kroppen utgjør i snitt ca. 64-65 cm i lengde, mens halen utgjør ca. 28-29 cm. Den veier normalt ca. 5-8 kg.
[rediger] Utbredelse og habitat
Krabbespisende rev finnes fra Colombia og Venezuela i nord, via Brasil og vestlige strøk av Bolivia, sør til Paraguay, Uruguay og de mest nordøstlige områdene i Argentina.
Habitatet består for det meste av savanne og skogsområder, selv om denne caniden også er kjent for å ta tilhold i en rekke andre områder. De trekker trolig opp i høyere områder under regntiden, opp mot 3.000 moh.
[rediger] Atferd og matvaner
Lite er kjent om denne revens atferd. Den er nattaktiv og lever i monogame parforhold. De forflytter seg gjerne som par, men jakter alene. Territoriet utgjør normalt omkring 0,6-0,9 km². De sies å være mer territoriale i den tørre årstiden, men det er kjent at territoriene ofte overlapper hverandre.
Krabbespisende rev er altetende. I en studie viste en undersøkelse at dietten besto av 25,3% små pattedyr, 24,1% reptiler, 0,6% pungdyr, 0,6% kaniner, 10,3% fugler, 35,1% amfibier, og 5,2% fisk (Berta[2], 1982).
[rediger] Reproduksjon
Krabbespisende rev i fangenskap reproduserer ofte to ganger årlig, men en intervall på 7-8 måneder. I vill tilstand formerer dette dyret seg også året rundt, men det kan se ut som om november-desember er den mest aktive perioden på året. Det er heller ikke kjent om det produserer mer enn ett kull årlig. Tispen går drektig i ca. 56 dager (52-59) og føder normalt 3-6 valper. Valpene, som er kullsorte med en gulbrun flekk i buken, veier omkring 120-160 gram når de blir født. Både ører og øyne er lukket. Øynene åpner seg etter ca. 14 dager. Pelsen begynner å endre farge da de er ca. 20 dager gamle, og i løpet av ca 14-15 dager er den som hos foreldrene. Valpene dier mora til de blir ca. 30 dager gamle, da de begynner å spise fast føde. Begge foreldrene vil delta i å bringe valpene mat. De blir avvendt når de er omkring 90 dager gamle. Valpene blir kjønnsmodne i løpet av det første leveåret. Både hunner og hanner vil lette på det ene bakbenet når de urinerer og er blitt kjønnsmodne.
[rediger] Underarter
Det anerkjennes fem underarter av arten.
- C. t. thous, finnes i den sørøstre Venezuela, Guyana, Surinam, Fransk Guiana og det nordlige Brasil.
- C. t. azarae, finnes i det nordøstre og sentrale Brasil
- C. t. entrerianus, finnes sør i Brasil, Bolivia, Uruguay, Paraguay og Argentina
- C. t. aquilus, finnes nord i Venezuela og i Columbia
- C. t. germanus, finnes i Bogotaregionen i Columbia
[rediger] Annet
Krabbespisende rev står oppført på CITES Appendix II og på IUCNs rødliste (LC), men artens eksistensgrunnlag er i følge Canid Specialist Group (1998) ikke i fare.
[rediger] Referanser
- ^ Sillero-Zubiri, C. & Hoffmann, M. 2004. Cerdocyon thous. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 22. november 2006.
- ^ Berta, A. 1982. «Cerdocyon thous. Mammalian Species», No: 186: 1-4.