Koffein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koffein (C8H10 N4O2) er et stimulerende stoff som blant annet fins i kaffe, te, brus og sjokolade. Koffein finnes også i tablettform. Koffein er det stoffet som gjør at man føler seg oppvakt og våken etter at man har drukket kaffe. Kaffebønnen Coffeea Arabica inneholder ca. 12 mg koffein pr. gram.
Koffein har effektmessig mange likheter med stimulerende narkotikamidler, men regnes ikke som det, fordi det er karakterisert til å være mildere og mindre avhengighetsskapende.
[rediger] Virkninger
Når koffein inntas oralt (f.eks. ved å drikke kaffe), når koffeinet sitt toppunkt etter 15-45 minutter. Koffein er sentralnervesystemstimulerende, og brukeren kjenner seg derfor mer våken. Ved høye inntak av koffein (fra 250 til 750 mg) kan hodepine, svimmelhet, rastløshet og kvalme opptre. I tillegg kan andre ingredienser i kaffe forårsake løs mage og diaré. Om ekstreme doser koffein inntas, kan angst-lignende tilstander opptre. Dødelig dose koffein er rundt 3 til 20 g koffein, avhengig av toleranse.
Halveringstiden på koffein er rundt fire timer, men kan variere mye fra person til person; alt fra to til ti timer kan forekomme.
Ren koffein er en luktfri, hvit masse med bitter smak.
