Hispania Baetica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Provinsen Hispania Baetica i år 120

Hispania Baetica var en av tre romerske provinser i Hispania, dagens Iberia. Hispania Baetica grenset i vest til Lusitania (dagens Portugal) og i nordøst til Hispania Terraconensis. Baetica ble gitt navnet Andalusia av maurerne i det 8. århundre.

[rediger] Iberisk Baetica

Før romerne var det fjellrike området som skulle bli Baetica okkupert av flere bosatte iberiske stammegrupper. Keltisk innflytelse var ikke så sterk som den var i det keltiberiske nord. Ifølge geografen Claudius Ptolemaios var de innfødte mektige turdetani i dalen Guadalquivir i vest som grenset til Lusitania og de delvis helleniserte turduli med deres by Baelon i innlandet bak fønikernes handelskolonier, viss puniske innbyggere Ptolemaios kalte «bastetani» som okkuperte Almeria og de fjellrike Granada-regionene. Mot sørøst spredte punisk innflytelse seg fra de karthagenske byene ved kyste: Ny Karthago (romersk Cartago Nova), dagens Cartagena, Abdera og Malaca.

Noen av de iberiske byene beholdt sitt pre-indo-europeiske navn i Baetica gjennom romertiden. Granada ble kalt Eliberri, Illiberis og Illiber av romerne. På baskisk betyr «irr-berri» eller «ili-berri» fremdeles «ny landsby».

[rediger] Romersk Baetica

Den sørlige delen av den iberiske halvøy var fruktbare jordbruksomåder som eksporterte vin, olivenolje og rørt fiskesaus kalt garum som var viktige i kosten ved Middelhavet, og områdets produkter var del av handelsøkonomien i det vestlige Middelhavet selv før det ble underlagt Roma i 206 f.Kr. Etter beseiringen av Karthago i den andre punerkrig, som fant sin casus belli på kysten i Baetica ved Saguntum, ble Hispania betydelig romerisert i løpet av det 2. århundre f.Kr. etter et innledende opprør som ble satt i gang av turdedaniene i 197 f.Kr. De sentrale og nordøstlige keltibererne fulgte snart etter. Marcus Porcius Cato ble konsul i 195 f.Kr. og fikk kommandoen av hele halvøya for å slå ned opprøret i nordøst og nedre Ebro-dalen. Han marsjerte sørover og slo ned turdanienes opprør. Cato returnerte til Roma i 194 f.Kr. og etterlot to praetorer med kommandoen over de to iberiske provinsene.

Sendt i den romerske republikk forble Hispania delt på samme måte som Gallia i en «nær» og en «fjern» provins, slik det ble opplevd i marsjer over land fra Gallia: Hispania Citerior (Ebro-regionen) og Ulterior (Guadalquivir-regionen). Slagene i Hispania i det 1. århundre f.Kr. var hovedsakelig begrenset til de nordlige områdene.

I reorganiseringen av riket i 14 f.Kr., da Hispania ble omgjort til tre provinser, ble Baetica styrt av en prokonsul som tidligere hadde vært praetor. Lykken smilte mot det rike Baetica og en dynamisk, oppadgående sosial og økonomisk middelklasse utviklet seg der som absorberte frisatte slaver og som var den rike eliten tallmessig overlegne. Provinsen ble så sikker at det ikke trengtes en permanent stasjonert romersk legion. Legio VII Gemina ble permanent stasjonert i nord, i Hispania Terraconsensis.

Hispania Baetica ble delt inn i fire conventus som var territoriale juridiske inndelinger hvor de viktigste mennene møttes i hovedsentre på bestemte tider av året under oppsyn av prokonsulen, for å se på administreringen av loven: conventus Gaditanus (av Gades, bedre kjent som Cádiz), Cordubensis (av Cordoba), Astigitanus (av Astigi, bedre kjent som Ecija) og Hispalensis (av Hispalis, bedre kjent som Sevilla). Ettersom landsbyene ble permanente seter for disse domstolene under det sene Romerriket, ble conventiene erstattet av corpus juris civilis og begrepet conventus ble sist gitt til visse enheter av romerske borgere som levde i en provins som dannet en slags korporasjon, og representerte det romerske folket i deres distrikter som en slags middelklasse. Det var fra disse at prokonsuler vanligsvis fant sine assistenter. Til tross for noe sosial uro, som da Septimus Severus henrettet et antall ledende baeticere, inkludert kvinner, forble eliten i Baetica en stabil klasse i århundrer.

Columella som skrev en avhandling på tolv bind om alle sider ved romersk landbruk og kunne vindyrking, kom fra Baetica. De store oliven-plantasjene i Baetica sendte olivenolje fra kysthavnene over sjøen for å forsyne romerske legioner i Germania. Amforaer fra Baetica har blitt funnet over alt i det vestlige Romerriket. Det var for å holde de romerske legionene forsynt gjennom sjøruter at riket trengte å kontrollere de fjerne kystene til Lusitania og den nordlige Atlanterhavskysten i Hispania.

[rediger] Vestgotisk Baetica

Baetica var rikt og svært romerisert. Dette var faktum som keiser Vespasian belønnet da han gav Ius Latii som utvidet rettighetene til romersk borgerskap for innbyggerne i Hispania, en ære som sikret lojaliteten til eliten i Baetica og dens middelklasse. De romerske keiserne Trajan, den første keiseren som var fra en provins, og Hadrian kom fra Baetica. Baetica var romersk frem til den korte invasjonen til vandalene og alanerne passerte gjennom provinsen i det 5. århundre, fulgt av det mer permanente kongedømmet til vestgoterne.

Provinsen utgjorde en del av exarkatet Afrika og ble tilsluttet Mauretania Tingitana etter Belisarius sin gjenerobring av Afrika. De katolske biskopene i Baetica, som hadde solid støtte i den lokale befolkningen, klarte å konvertere den arianske vestgotiske kongen Reccared I og hans adelsmenn.

I det 8. århundre etablerte de muslimske berberne («maurere» fra Nord-Afrika kalifatet Córdoba ved å erobre Baetica. De kalte regionen «al-Andalus». Regionens videre historie ligger under dette navnet.