Hannover (stat)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hannover er en historisk stat i dagens Niedersachsen i Tyskland. Det var den uformelle betegnelsen på hertugdømmet og kurfyrstendømmet Braunschweig-Lüneburg, og det offisielle navnet på et uavhengig kongerike fra 1814 til 1866. Staten Hannover var oppkalt etter sin hovedstad, Hannover. Hannovers historie er tett knyttet sammen med Storbritannia, som fyrstehuset Hannover også regjerte fra 1714 til 1901, frem til 1837 i personalunion.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg, kurfyrstendømmet Hannover
Hannovers herskere var Welferne, som frem til Henrik Løve mistet sine besittelser i 1180 hadde regjert det gamle hertugdømmet Sachsen. Det welfiske husgodset ble i 1235 opphøyet til hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg.
Braunschweig-Lüneburg ble delt i flere fyrstendømmet. I 1634 falt fyrstendømmene Calenberg og Göttingen til fyrstendømmet Braunschweig-Lüneburg-Celle, og ble til den staten som etter 1692, da det mottok kurverdigheten, ble kalt kurfyrstendømmet Hannover, etter byen Hannover, som siden 1636 hadde vært hovedstad i fyrstendømmet Calenberg.
De hannoverske kurfyrstene ble konger av Storbritannia i 1714, etter at dronning Anne (Stuart) døde uten å etterlate seg barn. Den britiske Settlement Act fra 1701 bestemt at nærmeste protestantiske arving skulle overta tronen. Dermed besteg kurfyrst Georg Ludwig av Hannover den britiske tronen som kong Georg I.
Kurfyrstendømmet Hannovers innflytelse i Tyskland vokste også: Kurfyrstene kjøpte fyrstendømmet Lüneburg i 1705, de tidligere svenske territoriene Bremen og Verden av Danmark i 1719, og overtok fyrstbispedømmet Osnabrück i 1803.
[rediger] Napoleonstiden
I 1803 ble kurfyrstendømmet okkupert av Frankrike, og forble under fransk styre i forskjellige former i ti år. Fra 1807 var det en del av kongeriket Westfalen.
[rediger] Kongeriket Hannover
Hertugdømmet ble gjenopprettet i 1813, og ved Wienerkongressen ble det oppgradert til Kongeriket Hannover for å gjøre Georg III til likemann med Württembergs hersker, som hadde blitt gjort til konge av Napoleon. Wienerkongressen førte til en avtale mellom Hannover og Preussen som innebar at Hannover i betydelig grad utvidet sitt territorium. Hannover fikk bispedømmene Hildesheim, Øst-Frisland, det nedre grevskapet Lingen og den nordlige delen av bispedømmet Münster. Det mistet de delene av hertugdømmet Lauenburg som lå øst for Elbe, og en rekke små eksklaver i øst.
Personalunionen med Storbritannia tok slutt i 1837 da Victoria arvet den britiske tronen. Hannovers saliske arvefølgelov innebar at kvinner ikke kunne arve tronen dersom det fantes mannlige arvinger, mens britisk lov kun gav menn fortrinnsrett fremfor søstre. Victorias onkel, Ernst August, hertugen av Cumberland, arvet dermed kongetronen i Hannover.
Under den østerriksk-preussiske krig i 1866 mistet Hannover sin uavhengighet. Kongeriket hadde sammen med andre stater først forsøkt å beholde sin nøytralitet i krigen mellom stormaktene Preussen og Østerrike, men stemt i den avgjørende avstemningen om mobilisering av forbundstropper 14. juni 1866 mot Preussen; kort etter erklærte Preussen Hannover krig. Preussiske tropper invaderte Hannover, men ble slått i slaget ved Langensalza. Det varte likevel ikke lenge før Welferne var avsatt, og kongeriket Hannover ble, i likhet med kurfystendømmet Hessen, hertugdømmet Nassau og bystaten Frankfurt annektert og omgjort til en preussisk provins, provinsen Hannover.
[rediger] Forsøk på å gjenopprette kongeriket Hannover
Kong Georg V reiste i eksil i Østerrike og senere Frankrike, hvor han appellerte til stormaktene om å hjelpe ham mot Preussen og organiserte en privat armé som skulle kjempe på Frankrikes side i tilfelle krig mellom Frankrike og Tyskland og gjenerobre Welfernes landområder. Dette førte imidlertid til at Preussen gikk bort fra sitt løfte om å gi en økonomisk kompensasjon til den tidligere kongefamilien, og isteden beslagla kongens privatformue. Kong Georg V døde uforsont og blind i Paris i 1878, og ble begravet i St. George's Chapel in Windsor Castle. Det ble først oppnådd forsoning mellom huset Hannover og huset Hohenzollern da slektene ble forbundet gjennom ekteskap mange årtier senere. Også i Tyskland fortsatte hannoverske lojalister å spille en viktig rolle, særlig gjennom partiet Deutsch-Hannoversche Partei.
[rediger] Herskere
[rediger] Hertuger av Braunschweig-Lüneburg, fyrster av Calenberg, og kurfyrster av det tysk-romerske rike (1692-1803)
- Ernst August 1692-1698
- Georg I 1698-1727 (også konge av Storbritannia)
- Georg II 1727-1760 (også konge av Storbritannia)
- Georg III 1760-1803 (også konge av Storbritannia)
[rediger] Konger av Hannover (1814-1866)
- Georg III 1814-1820 (også konge av Storbritannia)
- Georg IV 1820-1830 (også konge av Storbritannia)
- Wilhelm 1830-1837 (også konge av Storbritannia)
- Ernst August 1837-1851
- Georg V 1851-1866
[rediger] Se også
- King's German Legion
