Hessen-Kassel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstendømme kalt Kurfyrstendømmet Hessen eller Kurhessen. Hovedstad var den gamle hessiske hovedstad Kassel.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Landgrevskap
Landgrevskapet Hessen-Kassel oppstod 1567 etter landgreve Philipps I av Hessens død, da landgrevskapet Hessen ble delt mellom hans fire sønner. Den eldste sønn Wilhelm IV av Hessen-Kassel fikk omkring halvparten av landet inkludert den gamle hovedstaden Kassel. Arven etter brødrelinjene Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels falt etter deres utdøelse tilbake til Hessel-Kassel og Hessen-Darmstadt.
Landgreve Fredrik I var også konge av Sverige mellom 1719 og 1951. Sverige og Hessen-Kassel var dermed i personalunion.
I 1776 ble løftet om å låne 19 000 soldater til den engelske krone for å slå ned koloniopprøret i Nord-Amerika til en europeisk skandale (se soldathandel under landgreve Fredrik II av Hessen-Kassel), som også Friedrich Schiller i sitt teaterstykke Kabale und Liebe angrep.
[rediger] Kurfyrstendømme
Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 ble Hessen-Kassel opphøyet til kurfystendømme av det hellige romerske rike av den tyske nasjon
[rediger] Kongeriket Westfalen
1807 ble Kurhessen okkupert av Napoleons Frankrike. Napoleon innsatte sin yngste bror Jérôme som konge av det nye Kongeriket Westfalen med residens i Kassel.
[rediger] Restaurasjon
Jérôme flyktet 1813, og den 21. november det året kom kurfyrsten tilbake til Kassel og fikk en jublende mottagelse av befolkningen:
- Hessen mit eurem Namen nenne ich Euch wieder («hessere, med deres navn benevner jeg dere igjen»)
Selv om kurverdigheten i mellomtiden var blitt betydningsløs, da det tysk-romerske rike ikke lenger eksisterte, beholdt landsherren tittelen kurfyrste og landet betegnelsen Kurhessen.
[rediger] Kurhessen i Det tyske forbund
Kurhessen var fra 1815 medlem av Det tyske forbund. Til enhetsstaten Kurhessen hørte dessuten fra 1815 storhertugdømmet Fulda, utgått fra det tidligere fyrstbispedømmet Fulda, samt fyrstendømmene Fritzlar, Hersfeld og Hanau. Dessuten var flere eksklaver tilknyttet Kurhessen, som f.eks. grevskapet Schaumburg ved Weser og herskapet Schmalkalden i dagens Thüringen.
[rediger] Anneksjon til Preussen
Den kurhessiske stat opphørte å eksistere i 1866, etter at den var blitt annektert av Preussen som et resultat av den preussisk-østerrikske krig. Senere ble det kurhessiske territoriet slått sammen med det likeledes annekterte hertugdømmet Nassau og den av preussiske tropper besatte tidligere frie riksbyen Frankfurt am Main til den preussisk provinsen Hessen-Nassau. I 1944 ble det dannet en egen provins kalt Kurhessen, dog uten kretsene Schmalkalden, Schlüchtern og Gelnhausen.
[rediger] Landet Hessen
Kort etter krigen ble Kurhessen slått sammen med andre hessiske provinser til den nye staten Stor-Hessen (Groß-Hessen). Denne staten endret sitt navn til bare Hessen i 1946.
[rediger] Landgrever og kurfyrster
| Regjeringstid | Hersker | Noter |
|---|---|---|
| 1568 - 1592 | Wilhelm IV. der Weise | |
| 1592 - 1627 | Moritz der Gelehrte | |
| 1627 - 1637 | Wilhelm V. der Beständige | |
| 1637 - 1663 | Wilhelm VI. | Nach dem Tode von Wilhelm V. übernahm die Regentschaft die Mutter Amalie Elisabeth als Vormund. Am 25. September 1650 übergab die Landgräfin das Amt dem volljährigen Sohn. |
| 1663 - 1670 | Wilhelm VII. | Nach dem Tote von Wilhelm VI Regiert seine Witwe Hedwig Sophie das Land bis zur Volljährigkeit ihres Sohnes Karl Wilhelm VII. stibt vor erreichen des Mannesalters. |
| 1670 - 1730 | Karl | Zunächst regierte 5 Jahre lang seine Mutter als Vormund. |
| 1730 - 1751 | Friedrich I | Siden 1720 konge av Sverige |
| 1751 - 1760 | Wilhelm VIII. | Fungierte bereits seit 1730 als Statthalter seines Bruders. |
| 1760 - 1785 | Friedrich II. | Vergrößerte das Heer beträchtlich und ließ 1776-84 auf Seiten Englands 12.000 Mann gegen Nordamerika kämpfen. |
| 1785 - 1821 | Wilhelm IX. | Mottok 1803 som Wilhelm I kurfysteverdigheten. |
| 1821 - 1847 | Wilhelm II. | |
| 1847 - 1866 | Friedrich Wilhelm I. | Døde 1875 uten arveberettigede barn. |
[rediger] Om dagens bruk av navnet Kurhessen
Betegnelsen Kurhessen brukes idag som regionalt navn. F.eks. er hele det tidligere kurhessiske territoriet, inkludert eksklaven Schmalkalden, del av den evangeliske kirke Kurhessen-Waldeck.
[rediger] Litteratur
- Karl E. Demandt: Geschichte des Landes Hessen. Bärenreiter Verlag, Kassel 1972 ISBN 3-7618-0404-0
