Haile Selassie I av Etiopia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haile Selassie I Keiser av Etiopia |
|
Navn: | Tafari Makonnen |
Regjerte: | 2. april 1930 – 12. september 1974 |
Født: | 23. juli 1892, Ejersa Goro, Harar |
Død: | 27. august 1975 |
Foreldre: | Makonnen Woldemikael Gudessa og Yeshimebet Ali |
Ektefelle(r): | Menen Asfaw |
Barn: | Syv |
Hans Keiserlige Majestet Haile Selassie I (født 23. juni 1892 og gitt navnet Lij Tafari Makonnen i Ejersa Goro, Harar, død 27. august 1975) var Etiopias keiser fra 2. april 1930 til han ble avsatt ved et marxistisk kupp 12. september 1974. I perioden 1936–1941 var han i eksil på grunn av en italiensk invasjon.
Haile Selassie ble kronet til konge i 1928 av keiserinne Zewditu, for å tilfredsstille politiske krefter. Utnevnelsen var svært kontroversiell, fordi Haile Selassie i realiteten ble gitt den samme makten som keiserinnen hadde. Da keiserinne Zewditu døde 2. april 1930, fikk Haile Selassie keisertittelen.
I rastafaribevegelsen blir Haile Selassie sett på som Jah, Gud. Ordet rastafari er en sammensetning av Ras, som betyr hertug, og Tafari, som var fødenavnet til Haile Selassie.