Hagebønne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hagebønne | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Phaseolus vulgaris |
| Norsk(e) navn: | hagebønne |
| Hører til: | bønner, erteblomstfamilien, Fabales |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | dyrkes over hele verden |
Hagebønne (Phaseolus vulgaris) er en art i planteslekten bønner. Den er opprinnelig fra Amerika og begynte trolig å dyrkes uberørende av hverandre i både Mesoamerika og Andes. Bønnen dyrkes nå over hele verden, til og med bladene brukes iblant som føde.
Hagebønne forekommer i mange ulike varieteter, som kan være fra 20 cm til 3 meter høye. Alle varieteter har grønne eller purpurfargede blad som er delt i tre ovale småblad, 6-15 cm lange og 3-11 cm brede. De har ca 1 cm lange hvite, rosa eller purpurfargede blomster. Belgene er 8-20 cm lange, 1-1,5 cm brede som er grønn, gul, svart er purpur i farge, hvor hver inneholder 4-6 bønner. Bønnene er glatte, nyreformet og opptil 1,5 cm lange. Bønnene varierer sterkt i farge og er ofte spettet i 2 eller flere farger.
Hagebønner må kokes i det minste 10 minutter før de kan spises, siden de inneholder et giftig lektin, fytohemagglutinin, som kan skape magebesvær. Denne lektinen fins i det fleste av varietetene.
