Dragestil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dragestil oppstod på slutten av 1800-tallet, og regnes i perioden 1880–1910 Den har røtter i nasjonalromantikken og J. C. Dahls arbeid med å bevare stavkirkene. På denne tiden ble også Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet gravet ut. Dragestilen kan sees som et naturlig sluttpunkt i 1800-tallets tilbakeskuende stilutvikling.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Dragestilen har hatt størst betydning for trearkitekturen. Inspirasjonen kom fra stavkirker og ornamentikk som var beslektet med denne, fra illustert arkeologisk litteraturog ikke minst fra Dietrichsons bok om stavkirkene. Arkitektene foretok også egne studier. De gikk ikke ut fra en spesiell stavkirke eller portal, men Urnes stavkirke og Borgund stavkirke spillte en stor rolle. Motivene med ranker og drager ble laget fritt etter fantasien. En plasserte gjerne dragehoder på gavlspisser slik en finner på noen av stavkirkene. Bygningsformer ble hentet fra bygninger på gårdene særlig loftsbygninger og stabbur. Motivene med ranker og drager ble laget fritt etter fantasien.
I tillegg tok den opp trekk fra sveitserstilen som høy grunnmur, ofte i naturstein, usymmetrisk grunnplan og bruk av motiver på svalen og gavlen. konstuksjonen var en blanding av laft og stavteknikk. Viktige monumenter er Frognerseteren Restaurant fra 1890 og Holmenkollen Turisthotell som ble bygget i 1889 men som er brent ned. Begge var tegnet av arkitekt Holm Munthe Tidlig på 1900-tallet kom det en reaksjon mot bruk av drager på bygninger og dragestilen gikk av mote. Innen jugend tok en opp en del av denne ornamentikken. I Norge er den blant annet brukt av Henrik Bull.
[rediger] Dragestilens faser
En kan dele inn dragestilen i tre faser.
[rediger] Den første fasen
Den første fasen er en direkte utløper av nasjonalromantikken og varer til ca 1905. Den fremste arkitekten er Holm Hansen Munthe som kom hjem fra studier i Tyskland under Hase i 1878. Han hadde en bevisst tilknytning til trearkitektur og i løpet av de neste femten årene skate han dragestilen som arkitektonisk stilbegrep. Sentrale bygninger er: Holmenkollen Turisthotell og Sanatorium som ble bygget i 1889, men som brente i 1895, restauranten på Frognerseteren bygget 1890, påbygd i 1895 og restauranten på St. Hanshaugen bygget i 1891.
Bygningene ble tilpasset terrenget og fikk redusert høyde. Et karakteristisk trekk var en sterkt uregelmessig og variert grunnplan. En var også opptatt av at materialene skulle være ekte og brukte naturstein i sokkelen og laftverk som var umalt eller fernisset i selve bygningen.
Bygningene hadde også balkonger med rundbuer, fremspringende annenetasjer og lave gavler. Balkongene og rundbuene ble fyllt med et sveitsisk inspirert system men krysstilte avstivere og en lar gavlen stikke langt utenfor veggen slik en finner det i sveitserstilen. Bygningene blir dekorert med drager og romanske ranker. De har også nygotiske trekk. Dette er et bevisst forsøk på å finne frem til et norsk stiluttrykk. Den første fasen var fantasifull, nasjonal og urasjonell.
[rediger] Karakteristiske kjennetegn ved dragestil
- Upanelte tømmervegger. På denne måten ble elementer fra den gamle, norske laftetradisjonen tatt opp
- Dekor fra stavkirkene og norsk vikingtid i form av blant annet dragehoder
- Ofte bratte tak og store takutstikk
[rediger] Eksterne lenker
- Byggenytt
- Dragestil på St. Hanshaugen
- Dragestilen som nasjonalsymbol
- Sveitserstil og Nasjonalromantikk pdf
- Villa Balderslund
[rediger] Litteratur
- Tschudi-Madsen, Stephan; «Veien hjem, Norsk arkitektur 1870–1914» i Norges kunsthistorie bind 5 s.7–108 Oslo 1981 ISBN 82-05-12269-5
- Tschudi-Madsen, Stephan; «Dragestilen» i Honnør til en hånet stil s.19—45, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6
- Tschudi-Madsen, Stephan; «Vandringer på en utstilling og i en jaktvilla» i Honnør til en hånet stil s.99—110, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6
