Det romerske senatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Uttrykk i den romerske regjering
Romerske kongedømme
Romerske republikk
Keiserriket
Principatet	Dominatet
Vestromerriket	Østromerriket
Magistrat
Konsul	Pretor
Kvestor	Promagistrat
Aedil	Tribun
Censor	Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator	Magister equitum
Triumvirat	Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus	Legatus
Dux	Officium
Prefect	Vicarius
Vigintisexviri	Lictor
Magister militum	Imperator
Princeps senatus	Keiser
Augustus	Caesar
Tetrarki	Ridder
Politiske institusjoner
Senatet	Cursus honorum
Folkeforsamlingene	Kollegialitet
Romerretten	Romersk borger
Imperium	Concilium Plebis

Senatet (av senex gammel) var Romerrikets rådsforsamling. Senatorene hadde i teorien ikke mye makt, men i virkeligheten utgjororde de kjernen i den romerske forfatningen. Dette fordi senatorene enten tilhørte eller var under kontroll av Romas aller rikeste familier. Senatet hadde spesielt mye makt over statskassen til republikken, og til forholdet mellom forbundsfellene i Italia. Senatet eksisterte ikke som en fast orginasasjon i kongetiden og den tidlige republikken. Etter 339 f.Kr., da censorene ble pålagt å innrullere de beste menn fra alle rangklasser, begynte senatet å fungere som en organisasjon. Etter hvert som eliten blant plebeierne smeltet sammen med patrisierne, ble senatet det ledende statsorganet for den nye adelen, nobiliteten. Som rådsforsamling hadde senatet opprinnelig kun auctoritas, men ikke makt, potestas. Senatet bestod av rundt 300 menn, menn som tidligere hadde hatt embeter, og de tjente på livstid. Senatet var også hierarkisk. De som hadde høyest rang var ekskonsulene, og blant dem var det senatets førstemann, princeps senatus som rangerte høyest, hvis få turde å snakke i mot. For å nå den høyeste rangen i senatet måtte en ha utmerket seg på den politiske banen, og spesielt som militær leder.

Senatet var også det viktigste bindeleddet mellom mennesker og guder, og det kontrollerte romerenes oppførsel mot gudene. Senatet tiltok seg rett til å erklære unntakstilstand i krisetider

Under Sulla ble antall senatorer økt til 600. Disse 300 hundre senatorene ble senere fjernet av Augustus mot slutten av republikken.

[rediger] Ettermæle

Da representative folkeforsamlinger skaffet seg makt på bekostning av kongemaktene etter den engelske, amerikanske og franske revolusjonen, var det romerske senat ideal og inspirasjonskilde for disse landenes konstitusjoner. Dette skyldtes blant annet latinskoleutdanningen som hadde stor innflytelse på forfatningsfedrene i disse landene. Skillet Keiser - Senat ble gjerne noe optimistisk tolket som en parallell til skillet folk - monark, der senatet ble identifisert som «folket».