Dead Parrot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sketsjen Dead Parrot, alternativt og opprinnelig kjent som Pet Shop-sketsjen eller Parrot Sketch, er en populær sketsj fra Monty Python's Flying Circus, Sketsjen, som på norsk kalles papegøyesketsjen, er en av Storbritannias og verdens mest kjente TV-sketsjer.
Sketsjen viser en disputt mellom en kunde, Eric Praline, (spilt av John Cleese) , som ønsker å klage og en butikkeier (Michael Palin). De to er uenige om helsetilstanden til en norsk blå papegøye (Norwegian Blue Parrot). I seg selv er papegøyen en selvmotsigelse, ettersom papegøyer er tropiske fugler og ikke hjemmehørende i Skandinavia).
Sketsjen gjør narr av de mange omskrivningene engelskmennene har for døden. Sketsjen ble vist i den åttende episoden i TV-serien.
Papegøyesketsjen var inspirert av en bilselgersketsj Palin og Graham Chapman hadde opptrådt med i How to Irritate People. I denne sketsjen spilte Palin en bilselger som nektet å innrømme at det var noe galt med kundens (Chapmans) bil, selv om bilen falt sammen rett foran ansiktet på ham. Denne sketsjen var i sin tur basert på en (etter sigende) faktisk hendelse mellom Palin og en bilselger.
Cleese og Palin har i ettertid laget mange versjoner av papegøyesketsjen for ulike TV-show, plateinnspillinger og live-opptredener..
[rediger] Handlingen
Praline ankommer en dyrebutikk og begynner å fremføre en klage. Papegøyen han nettopp har kjøpt i butikken er faktisk død. Butikkeieren benekter dette og viser til fuglens vakre fjærdrakt. Han foreslår at fuglen kanskje bare sover. Praline er ikke overbevist, spesielt ettersom den overhodet ikke reagerer selv om han skriker inn i øret på den eller tilbyr den en deilig, fersk blekksprut.
Praline tar papegøyen ut av buret og dunker hodet på den i bordet. («Hellooo, Polly!»). Han kaster den også i luften og ser på mens den stuper i gulvet uten å reagere på noen som helst måte. Butikkeieren er fremdeles ikke overbevist. Nå sier han at den er svimeslått og at den bare «lengter etter fjordene».
Praline hevder at den eneste grunnen til at papegøyen i det hele tatt greide å sitte på vaglen inne i buret sitt, var at den hadde blitt spikret fast. Butikkeieren sier at dette var nødvendig for at den ikke skulle fly sin vei.. Praline uttrykker sin uenighet på følgende måte:
- Praline: Den lengter ingen steder, den er sendt videre! Denne papegøyen finnes ikke mer! Den har «opphørt å eksistere». Den har «trukket sitt siste åndedrett» og «gått for å møte sin skaper!». Dette er en salig papegøye. Det er et «kadaver». Frarøvet sitt liv ligger den der. Hvis ikke du hadde spikret den fast til vaglen, ville den nå ha vært blomsternæring. Den har «dratt ned rullegardinen» og sluttet seg til «det usynlige kor!». Dette er en «forhenværende» papegøye.
Butikkeieren innrømmer nederlaget, hevder at han er utsolgt for papegøyer og tilbyr en snegle som erstatning. Dialogen fortsetter:
- Praline: Kan den snakke?
- (pause)
- Butikkeieren: Nei, egentlig ikke.
- Praline: Da er det vel ikke akkurat noen erstatning, er det vel?
Handlingen flytter seg til Bolton, eller muligens Ipswich, eller til og med Notlob (Bolton stavet baklengs). Det gjøres mye moro ut av hvor det foregår. Det foreslås blant annet at usikkerheten rundt hvilken by det foregår i skyldes et ordspill eller kanskje også et palindrom. Akkurat i det dialogen blir «too silly», kommer Graham Chapmans tøffe oberst inn og stopper sketsjen.
I And Now For Something Completely Different gikk sketsjen over i The Lumberjack Song.
Dobbelalbumet Monty Python's The Final Rip Off inkluderer en live-versjon av sketsjen som avviker svakt fra TV-originalen. Pralines lange utbrudd om den døde papegøyen innholder nå også «Han er faen meg dau!» [«he fucking snuffed it!»]. Dessuten slutter sketsjen med at butikkeieren sier at sneglen faktisk kan snakke. Praline tenker seg da om en liten stund og sier «Greit, jeg tar den i stedet, da!»
I The Secret Policeman's Biggest Ball, et veldedighetsoppdrag for Amnesty International, begynner sketsjen på lignende måte men slutter helt annerledes.
- Praline: Den er dau, det er det som feiler den.
- (publikum blir helt ville)
- Butikkeieren: Den er vel det. Her har du pengene tilbake og et par feriebilletter.
- Praline: (nøler noen sekunder og ser totalt overrasket ut) Vel, du kan ikke komme her og si at Thatcher ikke har forandret på et par ting.
[rediger] Papegøyesketsjen i populærkulturen
I Graham Chapmans minnegudstjeneste begynte Cleese sin minnetale med å si at Graham Chapman finnes ikke mer! Han har «opphørt å eksistere». Han har «trukket sitt siste åndedrett», «bitt i gresset», gått for å møte «skaperen av lett underholdning i himmelen» og så videre. Videre sier han «for en befrielse, jævla snyltegjest, jeg håper han brenner godt». Cleese rettferdiggjør dette ved å hevde at Chapman aldri ville ha tilgitt ham hvis han forspilte denne eventyrlige anledningen til å sjokkere alle på hans vegne.
«Dead Parrot» brukes i dag i Storbritannia som et uttrykk for noe dødt eller ikke levedyktig. Rett før hun måtte avgå som statsminister omtalte Margaret Thatcher partiet Liberaldemokratene på følgende vis: «Dette er en død papegøye, den har opphørt å eksistere». Da de konservative like etter mistet et sete til Liberaldemokratene i et lokalvalg, utbrøt partilederen David Steel at «det ser ut til at denne døde papegøyen hakket i hvert fall henne skikkelig denne gang!». Liberaldemokratenes partiemblem er en flyvende gul fugl.
En annen britisk komedie Not The Nine O'Clock News refererte til papegøyesketsjen i sin egen sketsj om «pyton-tilbederne»:
- Biskopen: Jeg sier som John Cleese: Bestandig når to eller tre samles, skal dere gjøre papegøyesketsjen.
- Intervjueren: Det er en forhenværende papegøye.
- Alexander Walker & biskopen (unisont): Den har opphørt å eksistere.
En kort South Park-sketsj, laget spesielt for BBCs Python Night, hyllet papegøyesketsjen. Cartman forsøker å forklare butikkeieren Kyle at Kenny er død. Han tar omtrent hele dialogen fra papegøyesketsjen. En intern vits er at karakteren Kenny dør i nesten hver episode og merkelig nok lever i neste.
