Monty Python's Flying Circus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Internet Movie Database
Monty Python's Flying Circus
Sjanger	Sketsjer
Lengde	30-40 min
Skaper(e)	Graham Chapman John Cleese Terry Gilliam Eric Idle Terry Jones Michael Palin
Medvirkende	Graham Chapman John Cleese Terry Gilliam Eric Idle Terry Jones Michael Palin Carol Cleveland
Nasjonalitet	Storbritannia
Språk	Engelsk
Kanal	BBC One
Sendt første gang	5. oktober 1969
Sendt siste gang	5. desember 1974
Antall episoder per sesong:	13
Antall sesonger:	4

Monty Python's Flying Circus (også kjent som Flying Circus eller MPFC, kjent i sin fjerde sesong som Monty Python) var en populær komedieserie sendt på BBC, laget av Monty Python. Serien er nesten aldri seriøs, og viser gjerne til umulige eller høyst usansynlige hendelser sammen med litt sexuell humor.

Den første episoden ble spilt i 7. september 1969, og ble vist i Storbritannia den 5. oktober samme år, på BBC One.

Serien satte ofte fokusen på de typiske aspektene ved den britiske levemåten, og ble av og til møtt med politisk motstand. Medlemmene i Monty Python var høyt utdannet (ved Universitetet i Oxford og Cambridge), og deres komedie var ofte intellektuell med flere referanser til filosofer og litterære figurer. Serien hadde en lik stil med den Spike Milligan brukte i sin TV-serie Q5, noe ulikt det den gangen tradisjonelle sketsjformatet. Medlemmene i Monty Python forsøkte å lage en humor som man ikke kunne sette i bås, og da de greide dette måtte man finne på det nye adjektivet «Pythonesque» for å kunne definere humoren. Terry Jones innrømte imidlertid at det at de laget et nytt ord i ordboken viser hvor totalt de feilet.

Seriens kjente kjenningsmelodi er den første strofen i John Philip Sousas «Liberty Bell».

Denne artikkelen omfatter selve TV-serien. For informasjon om gruppen og andre medium de skapte, se artikkelen om Monty Python. For episodene, se episoder av Monty Python's Flying Circus.

Innhold

1 Titler på serien som ble vurdert i steden for Monty Python's Flying Circus
2 Tilbakevendende figurer
3 Kjente sketsjer
4 Flying Circus tar slutt
5 Eksterne lenker

[rediger] Titler på serien som ble vurdert i steden for Monty Python's Flying Circus

It's...
A Horse, a Bucket and a Spoon
A Toad-Elevating Moment
Bun, Whackett, Buzzard, Stubble and Boot
Sex and Violence
Owl-Stretching Time
1 2 3
Vaseline Parade
The Horrible Earnest Megapode
The Plastic Mac Show
The Venus De Milo Panic Show
The Year of the Stoat
The Nose Show

[rediger] Tilbakevendende figurer

I motsetning til mange andre sketsjprogrammer inneholder Flying Circus bare en håndfull tilbakevendende figurer, og mange av disse var bare involvert i titler og sekvenser som lenket sammen andre sekvenser. Noen av de tilbakevendende figurene er:

«It's» mannen (Palin), en sliten mann med istykkerrevne klær og et langt, buskete skjegg som gjerne opptrådte i begynnelsen av programmet, ofte etter å ha klatret opp et fjell eller utført en lang reise. Han uttaler «It's...», før han blir avbrutt av åpningssekvensen, som starter med ordene «Monty Python's Flying Circus». «It's» var også en tidlig kandidat som tittelen til serien.

En kontinuitetsannonsør fra BBC i dressjakke (Cleese). Han sitter bak en pult, ofte på høyst usannsynlige steder, som i en skog eller på en strand. Han uttaler «And now for something completely different», en setning som enten kunne lede an til åpningssekvensen, eller som en enkel måte å lenke forskjellige sketsjer sammen på. Etter hvert ble setningen seriens mest kjente sitat, og den ble også tittelen på gruppens første film.
Mr Praline (Cleese), en rar mann i regnfrakk, med en distinktiv talemåte med en rar aksent. Han kommer ut for de mest absurde krangler, selv om han av og til er offeret for denne absurditeten.
En ridder i rustning (Gilliam) som bærer på ei gummihøne, og som avslutter sketsjer ved at han slår andre figurer i hodet med gummihøna.
En Viking (Palin, Chapman eller Gilliam) som avbrøt sketsjer ved å uttale «Anyway», eller ved å fullføre deler av en annen figurs dialog. Etter avbrytelsen fortsatte (vanligvis) sketsjen som normalt. Av og til stilte han også spørsmålet «Lemon Curry?» (sitroncurry?)
En naken orgelspiller (portrettert i sin første opptreden av Gilliam, senere av Jones) som spilte en kort fanfare for å vektlegge enkelte sketsjer eller som ennå en måte å introdusere åpningssekvensen.
The Colonel (Chapman), en streng militæroffiser som av og til kom inn og avsluttet sketsjer før de var ferdige, på grunn av at de var for dumme.
Mr. Badger, en skotte (Idle) som fant på forskjellige måter å tjene £1 på. Han avbrøt også sketsjer for å informere seerne om at «dette er ingen avbrytelse».
Biggles (Chapman, og ved ett tilfelle Jones), en fiktiv flyger fra første verdenskrig, hentet fra en romanserie av W. E. Johns.
The Gumbies, en gruppe teite individer utstyrt med identiske høyvannsbukser, bukseseler og runde briller. De hadde også en tynn Chaplinbart og lommetørklær knyttet rundt hodet. De holdt armene foran seg på en merkelig måte, pratet sakte med høye, dype stemmer avbrutt av grynting og stønning. De var veldig glade i å slå murstein mot hverandre, og klaget ofte på at hjernene deres gjorde vondt. Alle het Gumby til etternavn (D.P. Gumby, R.S. Gumby osv).
The Pepper Pot Women, hylende middelaldrende kvinner fra nedre middelklasse. Medlemmene i Monty Python spilte alltid kvinnene, med mindre rollen krevde en yngre, mer glamorøs skuespillerinne (i de tilfellene ville enten Connie Booth eller Carol Cleveland spille rollen). «Pepper Pot» refererer til det medlemmene i gruppen anså som den typiske kroppsformen til en britisk husmor i middelklassen.
Luigi Vercotti (Palin), en mafiaboss som av og til hadde med seg sin bror Dino (Jones).
Korte klipp i sort/hvitt av middelaldrende kvinner som applauderer. Dette arkivmaterialet ble hentet fra et møte i Women's Institute, og varte gjerne i to eller tre sekunder.
Richard Baker, en kjent britisk nyhetsanker, som av og til opptrådte i serien for å levere korte nyhetsoppdateringer om vanvittige saker.
En kjent historiker (Idle) som opptrådte fra bak en pult, der han pratet tull på et fremmed språk (sannsyligvis noe som skulle forestille italiensk), mens underteksten leste «What is a hen-teaser?»

[rediger] Kjente sketsjer

Troppens mest kjente sketsjer er blant annet:

Dead Parrot
The Lumberjack Song
Nudge Nudge
The Ministry of Silly Walks
Spam
The Spanish Inquisition
Upper Class Twit of the Year

Disse sketsjene var alle med i de to første sesongene. En mulig forklaring på deres berømthet er at de også er med i filmen And Now for Something Completely Different, som ble laget mellom sesong 2 og 3. Filmen var imidlertid ikke mye mer enn en gjeninnspilling av populære sketsjer som skulle vises i land der TV-serien ennå ikke var sendt, og den gjorde det ikke spesielt bra i noen av disse landene (det eneste landet filmen var en suksess i var Storbritannia, selv om — eller kanskje på grunn av at — britene allerede kjente til materiellet). En annen grunn kan være at da serien ble sendt i reprise, ble det ofte kansellert igjen før kanalene rakk å vise de siste sesongene.

[rediger] Flying Circus tar slutt

John Cleese forlot serien etter den tredje sesongen, og var dermed ikke med i de siste seks episodene som utgjorde den fjerde sesongen, selv om han ble kreditert for de sketsjene han hadde vært med på å skrive. Neil Innes og Douglas Adams er de eneste to som ikke er medlemmer i Monty Python som ble kreditert for å ha skrevet manus til serien — Innes for sanger i episodene 40, 42 og 45 (og for å ha bidratt med en sketsj i episode 45), og Adams for å ha bidratt med en sketsj om noe «completely different» i episode 45. Innes opptrådte også av og til i sceneshowene til Monty Python, og kan også sees i Monty Python og ridderne av det runde bord (og såvidt i Life of Brian).

To episoder av serien ble produsert på tysk for WDR (Westdeutscher Rundfunk), og begge fikk tittelen Monty Python's Fliegender Zirkus (som er den engelske tittelen direkte oversatt til tysk). Den første episoden ble reklamert som Monty Python's Fliegender Zirkus: Blödeln für Deutschland, og ble produsert i 1971. Denne episoden ble spilt inn på tysk. Den andre episoden ble produsert i 1972 som Monty Python's Fliegender Zirkus: Blödeln auf die feine englische Art, og ble innspilt på engelsk, og senere dubbet til tysk. Den originale engelske innspillingen ble vist på BBC i oktober i 1973.

Den siste episoden i sesong fire ble spilt inn den 16. november i 1974, og sendt den 5. desember. Det samme året ble serien vist i USA, og den ble raskt en hit også der.

For en oversikt over episodene, se episoder av Monty Python's Flying Circus