Boeing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Boeing Company (som regel forkortet til Boeing) er en amerikansk fabrikant av fly og romfartsmateriell for sivile og militære formål. Selskapet har sitt hovedkvarter i Chicago i Illinois, mens det største produksjonsanlegget ligger i Seattle i Washington.
Boeings to hoveddivisjoner er Boeing Integrated Defense Systems, som er ansvarlig for forsvars- og romfartsprodukter, og Boeing Commercial Airplanes, som er ansvarlig for sivile luftfartøyer.
Innhold |
[rediger] Historie
Selskapet ble grunnlagt 15. juli 1916 i Seattle av William E. Boeing og George Conrad Westervelt som B&W. Westervelt forsvant ut av selskapet etter kort tid. Kort etter forandret man navn til Pacific Aero Products, og i 1917 fikk selskapet navnet Boeing Airplane Company.
Den første produksjonsordren kom på selskapets Model C sjøfly i 1917. Den amerikanske marinen bestilte 50 fly som skulle brukes til trening av piloter. Etter første verdenskrig bestilte ikke marinen flere fly, og selskapet produserte i en periode møbler for å overleve. Parallelt drev man med design av nye flytyper.
Tidlig i 1919 ble den første luftpost levert med en Boeing C-700. Turen gikk fra Vancouver, British Columbia, Canada til Seattle. Senere ble postruten flydd med en B-1.
[rediger] 1920-tallet
Fra 1923 ble Boeing en ledende leverandør av jagerfly, etter først å ha tapt kampen om en militærkontrakt. Boeings fly, Model-15 ble dog såpass godt mottatt, da det endelig ble ferdig, at Boeing ble en ledende produsent av jagerfly det neste tiåret.
Datterselskapet Boeing Air Transport ble dannet da Boeing vant en kontrakt for flyfrakt av post i 1927. BAT tok også med seg passasjerer i sine små fly, og populariteten innen passasjerfrakt inspirerte Model-80, et tremotors biplan med plass til 12 passasjerer. Flyet gjorde sin første tur den 27. juli 1929 og ble senere oppgradert med ytterlige 6 passasjerplasser.
I 1929 eide Boeing Aircraft and Transportation Corporation etterhvert mange selskaper og forandret navn, til United Aircraft and Transportation Corporation, som drev med design og bygging av fly, motorer og propeller, frakt av post, kommersielle flyruter og vedlikehold av flyplasser. Året etter kom selskapets første monoplan, post- og frakteflyet Monomail og jageren XP-9. Videre fulgte modellen 247, som tross konkurranse fra Douglas DC-2, sammen med bombeflyet B-9, la det økonomiske fundamentet for utviklingen større flermotors fly.
[rediger] 1930-tallet
I 1934 forbød konkurranselovgivning flyprodusenter fra å eie postflyselskaper, og Boeing Holdings under United Aircraft and Transportation Corporation ble splittet i United Air Lines, United Aircraft og Boeing Airplane Company. Dette var et skudd for baugen og William Boeing trakk seg ut av selskapet og industrien.
Utviklingen av militærfly frem mot andre verdenskrig førte til forbedringer også i de kommersielle flyene. 314 Clipper ble det første flyet til å fly transatlantiske ruter, og Stratoliner, en kommersiell utgave av B-17, ble det første flyet med trykkabin.
[rediger] 1940-tallet
Under andre verdenskrig økte Boeing produksjonen kraftig og produserte endatil 240 Douglas DB-7B for det franske forsvaret. Tørken i oppdrag for forsvaret etter krigen førte til oppsigelser av 70.000 ansatte. Likevel fortsatte utviklingen av militærfly og 17. desember 1947 fløy B-47, Boeings første jetfly, sin jomfrutur.
[rediger] 1950-tallet
I 1952 bestemte man seg for sette $16 millioner i utvikling av en prototype for et jettransportfly, Model 367-80, eller Dash 80. Dette var en ren gambling med selskapets fremtid, men den lyktes. Dash 80 ble prototype både for KC-135 Stratotanker, verdens første jettankfly, og Model 707-120, som var Boeings første kommersielle passasjerjetfly.
Under den kalde krigen brukte Boeing av sin erfaring fra andre verdenskrig, blant annet innen antiluftskyts og missiler, noe som førte til at selskapet begynte med romfart. Blant annet utviklet man et bemannet gjenbrukbart romfartøy som kunne gli gjennom jordens øvre atmosfære etter å ha blitt skutt ut i bane ved hjelp av en rakett. Ideen ble sett igjen 20 år senere i form av romfergen, og da hadde Boeing allerede vært i rommet gjennom sterk deltagelse Apollo-programmet. Blant annet leide selskapet ut 2000 funksjonærer til NASA, og Boeing leverte det overordnede integrasjonssystemet for hele Apolloprogrammet.
[rediger] 1960-tallet
Utviklingen av kommersielle jetfly førte til stillere turbofanmotorer i 707, samt utviklingen av Boeing 727, selskapets eneste tremotors jegfly for mindre flyplasser. Det tomotors Boeing 737 var opprinnelig enda mindre og Boeing 747 er fremdeles verdens største passasjerfly i drift. Sistnevnte var forøvrig enda en gambling med selskapets fremtid i en periode der det gikk i nedoverbakke i flyindustrien og Boeing i tillegg tapte arbeid i forbindelse med at Apollo-programmet gikk mot slutten. Man gikk også inn i databransjen og leverte kommersielle datamaskiner til 148 kunder, bygde vindturbiner, trikker og utviklet et avsaltingsanlegg for et feriested på Jomfruøyene, blant annet.
I 1962 ble to 707-320B bygd om for bruk av den amerikanske presidenten, og kalt VC-137C. Disse ble de første Air Force One og var i drift som presidentfly frem til 1990, da de ble byttet ut for to 747-200, kalt VC-25A.
707 ble faktisk produsert frem til 1991 fordi den var plattform for det militære overvåkingssystemet Airborne Waring and Control System (AWACS). På 90-tallet tok 767 over som plattform for dette systemet.
[rediger] 1990-tallet
På 1990-tallet har Boeing blant annet vært involvert i Sea Launch-prosjektet, sammen med blant andre Kværner, og Den internasjonale romstasjonen.
Midt i samme tiår gikk Boeing gjennom to større fusjoner i løpet av kort tid. I desember 1996 gikk man sammen med Rockwell International Corporations avdeling for luftfart og forsvarssystemer. 1. august 1997 fusjonerte Boeing og konkurrenten McDonnell Douglas. Senere har selskapet kjøpt opp og fusjonert med flere mindre kjente teknologi- og romfartsselskaper.
[rediger] Etter 2000
I løpet av 1990-tallet fikk Boeing merke at Airbus ble en gradvis sterkere og mer aggressiv konkurrent. For å møte denne konkurransen, lanserte selskapet modellen 787 Dreamliner som skal leveres til de første kundene rundt 2008.
[rediger] Divisjoner
De to største divisjonene er Boeing Commercial Airplanes og Integrated Defense Systems group.
- AviationPartnersBoeing, en 50/50 fellessatsning med Aviation Partners, Inc.
- Boeing Australia, Ltd.
- Boeing Capital
- Boeing Commercial Airplanes
- Aeroinfo Systems
- Airspace Safety Analysis Corporation
- Alteon Training, tidligere FlightSafetyBoeing
- Continental Datagraphics
- Jeppesen Sanderson
- SBS International
- Boeing Integrated Defense Systems
- Phantom Works
- Rocketdyne
- Boeing Satellite Systems
- Sea Launch (40%)
- Boeing Realty
- Boeing Shared Services Group
- Boeing Travel Management Company
- Boeing Connexion
- Preston Aviation Solutions
[rediger] Se også
- Douglas Aircraft Company og McDonnell Douglas, nå deler av Boeing.
- Airbus
- Lockheed Martin
- United Airlines