Bly
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bly | |
 |
|
| Blys plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
| Navn | Bly |
| Symbol | Pb |
| Atomnummer | 82 |
| Utseende | gråhvit |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 14 |
| Periode | 6 |
| Blokk | p |
| Kjemisk serie | metaller |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 207,2 u |
| Empirisk atomradius | 180 pm |
| Kalkulert atomradius | 154 pm |
| Kovalent atomradius | 147 pm |
| van der Waal-radius | 202 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p2 |
| Elektroner per energinivå | MV |
| Oksidasjonstilstander | +4, +2 |
| Krystallstruktur | Kubisk |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast |
| Smeltepunkt | 327,46 °C |
| Kokepunkt | 1749 °C |
| Molart volum | MV |
| Tetthet | 11,34 g/cm3 |
| Hardhet | MV |
| Kritisk temperatur | MV |
| Kritisk trykk | MV |
| Kritisk tetthet | MV |
| Fordampningsvarme | 179,5 kJ/mol |
| Smeltevarme | 4,77 kJ/mol |
| Damptrykk | MV |
| Lydfart | MV |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,33 |
| Spesifikk varmekapasitet | MV |
| Elektrisk ledningsevne | MV |
| Termisk ledningsevne | 35,3 W/(m·K) |
| Første ionisasjonspotensiale | MV |
| Andre ionisasjonspotensiale | MV |
| Tredje ionisasjonspotensiale | MV |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Bly (forkortet Pb av latinsk Plumbum) er et grunnstoff med atomnummer 82 på den periodiske tabell. Bly er et mykt, tungt og giftig metall. Det har en matt grå farge. Det har det høyeste atomnummeret av de stabile grunnstoffene.
Bly finnes naturlig i fire isotoper, tre av dem er stabile. Isotopen med atommasse 204 er radioaktiv med en halveringstid på mer enn 1,0*1017 år, denne isotopen står for ca 1,4% av de naturlige forekomstene. Isotopene 206, 207 og 208 er stabile og står for henholdsvis 24,1%, 22,1% og 52,4% av de naturlige forekomstene.
Til tross for at bly er et metall er det en dårlig elektrisk leder. Bly oksiderer meget sakte i tørr luft eller oksygenfritt vann. I fuktig luft dannes en beskyttende hinne av oksid. I oksygenholdig vann løses bly sakte opp. Bly kan lett bli forsterket ved å blande det med andre metaller som for eksempel Antimon.
[rediger] Bruksområder
Nåværende:
- Brukes i blybatterier, som bl.a. benyttes i biler.
- Brukes som fargestoff i keramikk.
- På grunn av den høye tettheten brukes bly ofte som ammunisjon.
- Brukes som beskyttelse mot radioaktiv stråling.
- Bly brukes som tilsetningsstoff i krystallglass og blyglass.
Tidligere:
- Har blitt brukt som oktanforbedrer i bensin.
- Ble tidligere brukt som fargestoff i blymaling, og som fargestoff i blyanter.
- Ble brukt til å lage vannrør av, særlig vanlig i Romerriket.
[rediger] Historikk
Bly har vært kjent for mennesker i over 7000 år. Bly er et vanlig grunnstoff i store deler av verden, i tillegg er det relativt lett å utvinne. Bly er også mykt, og derfor lett å jobbe med. Bly har tidligere blitt brukt i vannrør, dette var særlig vanlig i Romerriket. Siden 80-tallet har man forsøkt å redusere bruken av bly på grunn av de alvorlige helsefarene. Bly brukes derfor ikke lenger i bensin, maling eller i vannrør.
Blyeddik (også kalt blysukker eller blyacetat) er et giftig stoff med søt smak. Blyeddik ble faktisk brukt som søtningsstoff i vin hos romerne, og er nevnt som en årsak til at flere av de romerske keiserne hadde demenssymptomer.
[rediger] Helseeffekter
Bly er et giftig metall som kan gi alvorlige nerve- og hjerneskader, siden bly hindrer signaloverføring mellom nervetrådene. Bly er også nevnt som en mulig årsak til schizofreni. Stoffet tas lettere opp av barn enn av voksne. Bly akkumuleres i beinbygningen, og har svært lang utskillelsestid.
