Xenon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Xenon er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Xe og atomnummer 54. Atommassen (u) er 131,3. Xenon er en smak-, lukt- og fargeløs edelgass som er 4,5 gang tyngre enn luft og det sjeldneste av alle stabile grunnstoffer.

Xenon brukes i lamper, lasere og lysrør (sammen med krypton). Det reagerer direkte med fluor og danner en rekke fluorider. Xenon framstilles som et biprodukt ved oksygenframstillingen fra flytende luft. Xenon ble oppdaget i 1898.

Xenon er en av de 6 edelgassane som befinner seg lengst til høyre i periodesystemet.

Innhold 1 Oppdagelsen av xenon 2 Egenskapane til xenon 3 Hvor finnes xenon? 4 Hva brukes xenon til?

[rediger] Oppdagelsen av xenon

Historien til edelgassene er knyttet til 2 personer. Skotten William Ramsay og engelske William Travers. I 1898 gjorde de flere oppdagelser av nye grunnstoff. Det var fordi de hadde funnet ut at ved å få gass og luft flytende kunne en skille de forskjellige stoffene fra hverandre ved bruk av varme. De gjorde eksperimenter med flytende luft der de ”kokte” vekk stoff. På denne måten oppdaget de blant annet argon, neon og krypton. 12. juli 1898 drev de på med et slikt eksperiment, og da de hadde kokt vekk alt av kjente stoff lå det igjen en flekk med et ukjent stoff. Travers og Ramsay visste at mellom jod og cesium manglet det et grunnstoff og de mente at dette var det stoffet som skulle stå der. De kalte det xenon som på gresk betyr fremmed eller ukjent.

[rediger] Egenskapane til xenon

Xenon og de andre edelgassene har den egenskapen til felles at de nesten ikke reagerer med andre stoff. Grunnen til det er at alle edelgassene har 8 elektroner i det ytterste elektronskallet (unntatt helium som har 2). Alle atomer prøver å få 8 elektron i det ytterste skallet og prøver derfor å ta et elektron fra et annet atom, men siden edelgassene har 8 elektroner i det ytterste skallet trenger de ikke flere elektroner.

Xenon er en luktfri, smakløs og usynlig gass. Den er tyngre enn luft og løser seg bedre opp i vann enn oksygen. Xenon er en tung edelgass og har lettere for å gi fra seg elektroner enn de andre edelgassene. Dette har resultert i at en har klart å lage forbindelser med blant annet nitrogen, oksygen og fluor. Xenon har 9 isotoper som forekommer i naturen. De ni isotopene er Xe 124, Xe 126, Xe 128, Xe 129, Xe 130, Xe 131, Xe 132, Xe 134 og Xe 136. Xenonisotopene Xe 133 og Xe 135 dannes ved uran- og plutoniumsfisjon og de er farlige avfallsprodukter fra atomsprengning. Begge disse isotopene er radioaktive. Xenon kan til sammen danne 43 isotoper.

[rediger] Hvor finnes xenon?

Xenon finnes for det meste i atmosfæren der den utgjør 0,0000087% av alt volumet. I jordskorpen utgjør den 0,000000002% av den samlede vekten. En finner bare 20 ganger så mye xenon i jordskorpen som en finner radium, det vanligste av de radioaktive produktene. I universet har xenon en helt annen rolle. Der utgjør den faktisk 0,00007% av all massen. En kan også finne xenon i naturgasser og gasser fra vulkaner, varme kilder og mineralvannkilder, men den blir bare utvunnet av luft.

[rediger] Hva brukes xenon til?

Xenon blir ikke brukt til så veldig mye, men det den brukes til er den veldig godt egnet til. Xenon blir for det meste brukt i lamper og lysrør. En undersøkelse gjort av VG viser at de bilene som har xenon-lys har bedre lys enn de tradisjonelle halogenlysene. En kan kjenne igjen xenon-lyset ved at det er et blåhvitt lys. I høye konsentrasjoner kan faktisk xenon brukes som narkosemiddel. Det radioaktive isotopet Xe 133 brukast som diagnose ved lungeinfeksjon.