Benito Juárez
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benito Juárez (født 21. mars 1806, død 18. juli 1872) var en zapotekisk indianer, som i to perioder (1861–1863 og 1867–1872) var Mexicos president. Juárez ansees ofte som Mexicos største og mest populære leder.
|
|
|
Benito Juárez |
Benito Pablo Juárez ble født i landsbyen San Pablo Guelatao i Oaxaca. Foreldrene var bønder og døde før han fylte 4 år. Han arbeidet på kornåkrene og som gjeter inntil han fylte 12 år, men den 17. desember 1818 gikk han til fots til byen Oaxaca for å utdanne seg og få et bedre liv. På det tidspunktet var han analfabet og snakket ikke spansk, kun zapotekisk.
I byen ble han ansatt som tjener i en husholdning og arbeidet ivrig for å kunne skaffe seg utdannelse. En lekbror av Fransiskaner-ordenen ved navn Antonio Salanueva ble imponert over den unge Juárez' intelligens og lærelyst, og hjalp ham med å bli tatt opp på byens presteseminar. Han tok sin avsluttende eksamen fra seminaret i 1827 og studerte deretter jus.
Juárez ble advokat i 1834 og dommer i 1842. Han var staten Oaxacas guvernør fra 1847 til 1853, da han ble sendt i eksil på grunn av sine innvendinger mot Antonio Lopez de Santa Annas korrupsjon. Han tilbrakte sitt eksil i New Orleans i Louisiana, hvor han arbeidet i en sigarfabrikk.
Juárez vendte tilbake til Mexico i 1855 og sluttet seg til opposisjonspartiet Liberales; to år senere vant de valget og Juárez ble justisminister under president Ignacio Comonfort. Conservadores-partiet gjorde opprør og det brøt ut borgerkrig. Juárez avløste Comonfort som provisorisk president, og ankom Mexico by den 11. januar 1861 for å gjenetablere den nasjonale enhet. Han ble valgt som president i mars samme år, for en fireårig periode.
Frankrike invaderte Mexico i 1862 etter Napoleon IIIs planer om å opprette et marionettstyre i landet. Etter harde kamper ble Juárez og hans valgte regjering tvunget til å trekke seg tilbake til den nordlige delen av landet.
Juárez ledet den mexicanske motstandskampen mot de franske okkupantene og innsettelsen av marionettkeiseren Maximilian av Habsburg. Maximilian tilbød Juárez amnesti og posisjonen som statsminister, men Juárez nektet å akseptere monarkiet og en regjering påtvunget av en fremmed makt. I 1867 ble de siste franske tropper og Maximilians allierte slått og fordrevet fra landet. Samme år ble Juárez gjenvalgt som president.
Benito Juárez var en progressiv reformist, som gikk inn for demokrati, like rettigheter for landets indianske befolkning, samt en forminskning av den store innflytelse den romersk-katolske kirke hadde på meksikansk politikk.
Benito Juárez døde av hjerteslag mens han arbeidet ved sitt skrivebord i Nasjonalpalasset i Mexico By.
Juárez' berømte sitat huskes stadig i Mexico: El respeto al derecho ajeno es la paz, som betyr «respekt for andres rettigheter er fred». Sitatet inngår i delstaten Oaxacas flagg.
Juárez' fødselsdag (21. mars) er en nasjonal helligdag i Mexico (se: Fiestas Patrias).
Se også: Mexicos historie.
Juárez har vært skildret i film av skuespillerne Paul Muni (1939), Jason Robards, Sr. (1940), Fausto Tozzi (1965), Helmut Schellhardt (1988) og Luis Valdez (1994).
Benito Mussolini ble av sin sosialistiske far oppkalt etter Juárez.
| Forgjenger: Miguel Miramón |
Mexicos president |
Etterfølger: Juan Nepomuceno Almonte |
| Forgjenger: Keiser Maximilian av Mexico |
Mexicos president |
Etterfølger: Sebastián Lerdo de Tejada |
