Amerikas konfødererte stater
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Confederate States of America | |
| Amerikas Konfødererte Stater | |
 |
 |
| Flagg | Riksvåpen |
| Offisielle språk | Engelsk |
| Hovedstad: | Richmond (Virginia) |
| Styreform: | Republikk |
| Statsoverhode: | Jefferson Davis |
| Statskirke: | ingen |
| Valuta: | Dollar |
| Areal: | 1 995 392 km² |
| Befolkning: | 9 103 332, hvorav 3 521 110 slaver (1860) |
| Eksisterte: | 1861-1865 |
| Geografisk plassering: | |
 |
|
Amerikas konfødererte stater (engelsk: Confederate States of America, CSA) var en utbryterstat fra Amerikas forente stater som eksisterte under Den amerikanske borgerkrigen fra 1861 til 1865.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Amerikas konfødererte stater ble stiftet den 4. februar 1861 av seks slavestater i de amerikanske sørstatene, Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, og Louisiana. Bakrunnen for stiftelsen var at Abraham Lincoln akkurat hadde vunnet det amerikanske presidentvalget.
Dagen etter stiftelsen ble Jefferson Davis valgt til president i konføderasjonen.
Tidlig i mars ble også Texas med i konføderasjonen, etter å ha sparket guvernøren sin, Sam Houston, etter at Guvernør Houston nektet å sverge troskap til konføderasjonen.
Etter at unionen hadde eklært krig mot utbryterne etter angrepet på Fort Stumter den 12. april 1861, gikk også Virginia, Arkansas, Tennessee, og Nord-Carolina ut av unionen og inn i konføderasjonen.
For en liten tidsperiode var også territoriene Arizona og New Mexico styrt av konføderasjonen.
[rediger] Oppløsning
Den 9. april 1865 kapitulerte general Robert E. Lee og hæren hans. President Davies ble pågrepet den 10. mai, og i løpet av sommeren kapitulerte de gjenværende konfødererte styrkene.
[rediger] Politikk
Konstitusjonen til konføderasjonen var laget etter modell av unionens konstitusjon, men med et par viktige forskjeller.
Slaveri ble eksplisitt gitt grunnlovsbeskyttelse. Internasjonal slavehandel ble imidlertid gjort forbudt.
I den konfødererte grunnloven fikk delstatene et sterkere vern mot føderal innblanding enn hva unionens konstitusjon gav. Blant annet ble det spesifisert at den føderale styresmakten ikke kunne innføre toll på importerte varer, en gammel kampsak for sørstatene også mens de fortsatt var i unionen.
Presidenten i konføderasjonen ble valgt for en seksårsperiode. Konføderasjonen fikk en kongress etter modell av USAs kongress, med et senat med to senatorer fra hver stat, og et representantenes hus som fungerte på samme måte som representantenes hus i USA.
[rediger] Geografi
Konfødersajonen hadde 4 698 km kystlinje, og en stor del av territoriet lå ved kysten. De indre delene av landet var i stor grad fjell og daler, og i vest var det store ørkenområder. Elven Mississippi delte landet i to, vestdelen ble ofte omtalt som Trans-Mississippi. Konføderasjonens høyeste fjell var Guadalupe Peak i Texas, høyde 2 667 meter.
Klimaet i landet var for det meste subtropisk, med milde vintere og varme sommere med høy luftfuktighet.
Konføderasjonen var tynt befolket sammenlignet med de nordlige statene. Det var bare New Orleans med 168 675 innbyggere som var på listen over USAs ti største byer. Etter at Richmond i Virginia fikk status som hovedstad økte byens innbyggertall mye fra verdien før borgerkrigen, 37 910.
[rediger] Økonomi
Økonomien til de konfødererte stater var i hovedsak en landbruksøkonomi, basert på bruk av slaver som billig arbeidskraft. Det var i all hovedsak bomull som ble produsert, men også en del korn og tobakk samt ris, sukkerrør og storfe.
Sørstatene var i liten grad industrialiserte. Statene som hadde blitt med i konføderasjonen sto for under 10 % av den samlede industriproduksjonen i USA. Mesteparten av industrien i sør foredlet råvarer fra jordbruket, konføderasjonens industri sto bare for 3 % av våpenproduksjonen og 1 % av kruttproduksjonen i USA.
