Årevinger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Årevinger | |
|---|---|
 Broddveps |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Hymenoptera |
| Norsk(e) navn: | årevinger; vepser (+ maur, humler og bier) |
| Hører til: | holometabole insekter, insekter, leddyr |
| Antall arter: | 120 000 i verden, 8 000 i Norge |
| Habitat: | på land |
| Utbredelse: | kosmopolittisk |
| Delgrupper: |
|
Årevingene utgjør en orden innen insektene og inkluderer omkring 100 000 arter. Noen av de mest kjente gruppene innen ordenen er maur, humler, bier og stikkvepser. Betegnelsen årevinger er muligens på vei ut som navn på gruppen, og kan bli erstattet av veps.
Innhold |
[rediger] Betegnelser
Betegnelsen årevinger har vært den vanligste på ordenen. Ordet veps brukes om mange av gruppens medlemmer, men er egentlig noe flytende. Man skiller gjerne mellom veps, som er smale og tynne årevinger, ofte med et tydelig midjebånd, og bier, som omfatter visse årevinger som har et bredere utseende. Når ordet veps brukes alene tenker man først og fremst på stikkevepsene. Ofte brukes ordet veps om alle årevinger som ikke er bier, humler eller maur. Iblant brukes også ordet veps om ordenen i sin helhet.
[rediger] Morfologi
De som har vinger, har fire gjennomsiktige vinger med årefasong. Forvingene og bakvingene kan hektes sammen. Forvingene er større enn bakvingene. Imidlertid mangler flere grupper vinger. Som et eksempel kan man ta maurvepsene, hvor hunnene mangler vinger. Hos maur mangler arbeiderne vinger. Årevingene er ganske avanserte insekter med et meget bevegelig hode. Mange arter har en lang sugesnabel. Mange av artene spiller en viktig rolle i bestøvingen (pollinering) av planter. Flere grupper er sosiale.
[rediger] Forplantning
Et bemerkelsesverdig trekk er at hannindivider blir til av ubefruktede egg, mens hunnindivider blir til av befruktede egg. Dette skyldes at hanner er haploide (halvt kromosomtall) mens hunner er diploide (fullt kromosomtall).
Årevingene gjennomgår fullstendig forvandling. Larvene kan være forskjellige, hos noen arter har de ben, mens hos andre har de ikke det.
[rediger] Klassifikasjon
Årevingene er delt i to grupper (underordener), planteveps og stilkveps:
- Plantevepser (Symphyta), har en sylindrisk kropp uten innsnøring i «midjen», disse regnes som de mest primitive vepsene.
Det er (trolig) omtrent 750 arter, fordelt på 11 familier, i Norge hvorav Tenthredinidae er den største med omlag 650 arter.
- Stilkvepser (Apocrita) har som navnet forteller alle en «midje» med innsnøring. Stilkvepser er igjen delt inn i to store grupper: Parasittvepser (Parasitica) og broddvepser (Aculeata).
Det er (trolig) litt over 7 000 arter, fordelt på 56 familier, i Norge.- Parasittvepser eller snyltevepser, domineres av familien Ichneumonidae med (trolig) noe slikt som 4 000 arter i Norge. De voksne vepsene er fredelige og kan ikke stikke mennesker. De spiser pollen og nektar. Disse vepsene er parasitter i larvestadiet. Eggene legges i andre smådyr (vertsdyr) og larvene vokser opp som parasitter i vertsdyret. De er det en kaller parasitoider, parasitter som får sin næring uten å hindre vertens normale liv i stor grad i begynnelsen, men med døden er sluttresultatet for verten.
- Broddvepser, hvor (blant flere) humler og bier (Apoidea), maur (Formicidae), gravevepser (Spechidae) og stikkvepser (Vespidae) hører hjemme. Flere i denne gruppen er sosiale insekter som lever i store insektsamfunn. Arbeiderne i disse samfunnene er hunner som vanligvis ikke er forplantningsdyktige, eggleggingsrøret er omdannet til en stikkebrodd.
Det finnes omtrent 600 arter, fordelt på 21 familier, i Norge.
[rediger] Eksterne lenker
- Tree of life - Årevinger (Hymenoptera) (engelskspråklig)
- Norges veps, maur, humler og bier - foreløpig bare om maur.
- Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.
