Wolfram Sievers
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wolfram Sievers (født 10. juli 1905, henrettet 2. juni 1948) var en tysk lege og offiser i SS.
Han ble født i Hildesheim. Sievers gikk inn i NSDAP i 1929, og ble etterhvert Standartenführer i SS. Han ble i 1935 leder for Ahnenerbe, en organisasjon som forsket på raseteorier og var underlagt Reichsführer-SS. Han var også direktør for Ahnenerbes Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung og viseformann i styret for Reichsforschungsrat. Sievers arbeidet blant annet i Dachau konsentrasjonsleir sammen med August Hirt.
Etter andre verdenskrigs slutt ble han tiltalt av Det amerikanske militærtribunalet, og stilt for retten i Nürnberg under Legeprosessen.
Tiltalen omfattet fire punkter:
- Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
- Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleire
- Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
- Medlemskap i en kriminell organisasjon, det vil si SS
Han erklærte seg ikke skyldig. I likhet med de andre tiltalte i prosessen ble han frikjent på punkt 1, fordi retten mente at den ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i dette spørsmålet. Han ble skjent skyldig i de tre andre punktene, og dømt til døden.
Henrettelsen ble eksekvert ved hengning i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.
