Wilhelm Friedemann Bach
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Friedemann Bach (1710–1. juli 1784) var en tysk organist, berømt improvisatør, og mester i kontrapunkt.
Wilhelm Friedemann var Johann Sebastian Bachs eldste sønn, og etter vanlig oppfatning den mest begavede. Ulikt resten av familien, hadde han lav arbeidsmoral. Hans karriere kan betegnes som en serie bortkastede muligheter.
Han ble utdannet i Leipzig, og ble i 1733 ansatt som organist i St. Sophia-kirken i Dresden. I 1747 ble han musikalsk ansvarlig i Liebfrauenkirche i Halle. Sistnevnte post ble han tvunget til å forlate i 1764, og derfra levde han et usikkert liv, helt til hans død i Berlin i 1784.
Svært få av Wilhelm Friedemanns komposisjoner er utgitt. Hans verker omfatter mange kantater og instrumentalverker, hvor de viktigste er fugene, polonesene og fantasiene for klaver, og en interessant sekstett for strykere, klarinett og horn. Flere av hans manuskripter er preservert i det kongelige bibliotek i Berlin, og en komplett liste over hans verker, så vidt de er kjent, finnes i Eitner's Quellen Lexikon.
Johann Sebastian Bach | Anna Magdalena Bach | Wilhelm Friedemann Bach | Carl Philipp Emanuel Bach | Johann Gottfried Bernhard Bach | Johann Christoph Friedrich Bach | Johann Christian Bach | Johann Ludwig Bach | Johann Aegidus Bach | Johann Bernhard Bach
