Utenrikspolitikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utenrikspolitikk er den politikk en stat fører ovenfor andre stater, med den hensikt å ivareta sine interesser. Gjennom utenrikspolitikken sikter staten mot å oppnå sikkerhetsmål, velferdsmål og ideologiske mål.
En stats utenrikspolitikk kommer til uttrykk på flere måter. Dels uttrykkes den eksplisitt gjennom deklarasjoner og offisielle uttalelser av makthaverne. Dels inngås overenstemmelser med andre stater om den politiske agendaen, for eksempel gjennom FN eller EU. I tillegg kommer flere uformelle kanaler, som kan være minst like viktige for landenes relasjoner.
Den utenrikspolitiske beslutningsprosessen skjer som regel i et utenriksdepartement som ledes av en minister, og har en forvaltning av politiske rådgivere og embedsmenn. Til utenrikspolitikken hører også representasjon i andre land, under hvilken diplomater inngår. Ambassader organiseres under statssjefen og regjeringen i det land som representeres. Internasjonale organisasjoner har i praksis stor betydning for utenrikspolitikken, for eksempel gjennom å øve innflytelse på opinionen. Andre viktige aktører er media og forskere i visse akademiske emner.
