Trefningen ved Møn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Trefningen ved Møn var en av de flere glemte sjøkamper fra Elleveårskrigen 1709-1720 som dessuten var hendt da den danske-norske orlogsflåten og den svenske flåten i august til september var begge til sjøs mellom Bornholm og Rügen i det som senere var kalt Rügen-affæren. Det var dessuten en sjøkamp mellom fregatter av stor berømmelse.

[rediger] Bakgrunnen

I mars 1712 gav Frederik IV ordre om å utruste en østersjøeskadre for et angrep på Stralsund gjennom erobring av den viktige strategiske øy Rügen men det drøyet lenge fordi fatningen i orlogsflåten var ytterst dårlig at mange skip kunne ikke gjøres klar mens Sehested måtte tvunget gjennom hans spesifikasjoner om å ha fartøyer for grunne farvann omkring Rügen. Viseadmiral Barfoed fikk så ordre om å krysser mellom Møn, Ystad og Rügen med en eskadre på 7 orlogsskip med base i Bornholm fra tidlige mai 1712.

Ikke lenge etterpå fikk Barfoed lært at en svensk eskadre krysser øst for Bornholm med 9 skip så han besluttet seg å søke etter svenskene i farvannet omkring Bornholm dersom han vil tvunget fram slag på dem eller i det minst driver dem vekk.

Ved 27. mai 1712 skal det ha vært en hard trefning mellom den danske-norske fregatten Højenhald(30) og en ny svensk fregatt som het Vita Örn senere kjent som Hvite Ørn med 30 til 32 kanoner. Trefningen var den første for Vita Örn som blir ille tilredet mens Højenhald hadde fått sin stormast forskutt med store skader på riggingen så den blir sendt til reparasjon i København.

Barfoed etter dette ment at svenskene tilsynelatende planlegge å føre en transportsflåte over til Rügen, men ment også at hans tilstedværelse forhindret svenskene fra å seile ut fra Karlskrona. Ustadig væromslag gjorde det vanskelige å hente forsyninger og vann fra Bornholm og siden Barfoed ment at vindsforholdene med vestlige og sørlige vind vil holde svenskene inn i Karlskrona trakk han seg til Køge bukt i 7. juli 1712. Bare to dager senere for Barfoed ut på nytt og krysser nå mellom Ystad og Pommern til støtte for Sehested.

Generaladmiral Gyldenløve sluttet seg til Barfoed ved den 18. august 1712, men fem dager senere blir den svenske flåten på 24 linjeskip og 3 fregatter sendt ut på sjøen under den gamle riksadmiral Hans Wachtmeister og patruljerer ved Bornholm der Gyldenløve hadde ligget med sin flåte på 16 orlogsskip. Det måtte ledet til sammenstøter mellom skip som rekognosere forutover for begges flåter i vestlige Østersjøen.

[rediger] Sjøtrefningen

Den 28. august 1714 lokaliserer kapteinløytnant Rosenpalm flere ukjente seil i farvannet mellom Møn og Rügen og ved nærmere undersøkelse oppdaget at det var svenske orlogsskiper. Tilsammen tre svenske orlogsskiper følger etter den danske fregatten som svenskene hadde gitt tilleggsnavn Blå Hägern men bare den raskeste av disse, Vita Örn under Printz tok igjen fregatten som blir lagt under skarp beskytning. Forfølgelsen hadde tatt tre og en halv time.

Etter en times strid hadde Hejren løpet inn i på Præstø fjord på Sjælland nord for Møn og der blir denne skutt i senk av den bedre utrustede Vita Örn som hadde anvendt stor skade på den hurtige, men svake armerte fregatten i forveien. Rosenpalm og over åtti menn måtte overgir seg til svenskene som skal ha løslatt dem forbi de var nær danske kysttrakter ikke langt fra andre danske krigsskiper. Blant dem var nordmannen Oluf Christoffersen Budde som skulle blir med Tordenskjold i 1719.

40 døde fulgt med fregatten Hejren i dypet. Tap hos svenskene uklart.

[rediger] Etterspillet

Seieren ved Møn sikret Vita Örn berømmelse som en velegnet hurtigseilende og beryktede fregatt for mange år framover og dens ry blir større under Rügen-affæren var Printz var trolig med på å slåss med tre linjeskiper og deretter drivet vekk den lik berømte fregatten Løvendals Galley under en sjøoffiser ved navn Peter Wessel.

[rediger] Kilde

• Svenska Flottans Historia Bind 2 1680-1814 årstall 1943
• Jørgen H. Barfod, Den Danske Flådes Historie 1660-1720, Niels Juels flåde 1997 ISBN 8700302260