Transoxiana
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Transoxiana er det stort sett foreldede navnet brukt på delen av Sentral-Asia som omtrent korresponderer med dagens Usbekistan og det sørvestlige Kasakhstan. Geografisk betyr det regionen mellom Amu Darya- og Syr Darya-elvene. Når det blir brukt i dag, ligger det som oftest under at en snakker om den regionen i tiden frem til rundt det 8. århundre, selv om begrepet fortsatte å bli brukt blant vestlige historikere i flere århundrer etterpå.
Navnet er latin og betyr bokstavlig «forbi Oxus-elven», et eldre navn for Amu Darya som beskriver regionen perfekt fra synsvinkelen til grekerne og romerne. Navnet ble sittende i vestlig bevissthet på grunn av erobringene til Aleksander den store, som utvidet gresk kultur inn i regionen i det 4. århundre f.Kr. Transoxiana representerte den ytterligste nordøstligste punktet til hellenistisk kultur, og beholdt en hybridisk gresk/indisk/kinesisk buddhistisk kultur, kalt serindisk, til den islamske erobringen. Under denne tiden, da Transoxiana var avkuttet fra resten av vestlig kultur av sasanide-dynastiet, ble det ofte kalt Sogdiana, et provinsielt navn tatt fra persisk, og brukt for å skille det fra nærliggende Bactria.
Transoxianas største by og kulturelle senter var Samarkand, mens en annen stor by var Bukhara. Begge ligger i det sørlige delen av Transoxiana.
Etter arabernes erobring av området, ble det kjent som Ma wara'un-Nahr (arabisk), «det som er forbi elven».
Dsjengis Khan invaderte Transoxiana i 1219 under sin erobring av Khwarazmid. Før hans død i 1227 gav han landene i det vestlige Sentral-Asia til sin andre sønn Chatagai, og denne regionen ble kjent som Chatagai Khanatet. I 1369 ble Timur Lenk, fra barlas-stammen, hersker under autoriteten til chatagai-khanens dynasti, og han gjorde Samarkand til hovedstad for sitt fremtidige imperium.
