Theofrastos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theofrastos (eg. Tyrtamus), (f. ca. 372 f.Kr. i Eresos på Lesbos, d. 287 f.Kr. i Athen) var en gresk vitenskapsmann og pedagog. Han var en nær venn av Aristoteles, og etterfulgte han som leder for den peripatetiske skolen i Athen. Han var en svært avholdt og populær pedagog og leder gjennom over 30 år, og skolen hadde på et tidspunkt over 2000 studenter. Theofrastos arbeidet innafor de fleste vitenskaper, for en stor del som popularisator av andres viten.
Størst betydning har hans to avhandlinger i botanikk hatt, Historia Plantarum («Plantenes historie») og De Causis Plantarum («Årsaker til plantevekst»). I mer enn 1500 år var disse bøkene hovedverker innafor botanikken. Begge bøker inneholder nøyaktige observasjoner av plantenes bygning - nesten 500 arter i alt. Han var den første som skrev om bestøving og plantenes formering. Bøkene inneholder også praktiske opplysninger om kultivering, plantesjukdommer og poding, foruten plantenes medisinske anvendelse.
Sine studier later han til å ha gjort i skolehagen, og han samla også inn andres observasjoner av planter, bl.a. fra hjemvendte soldater fra Alexander den stores felttog i Asia. I sine beskrivelser gjorde han bruk av ord fra dagliglivet. Noe av terminologien hans er fortsatt i bruk i botanikken. Carl von Linné kalte Theofrastos for «botanikkens far».
