Tarimbekkenet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tarimbekkenet er det største bekken i verden, og ligger mellom flere fjellkjeder i den kinesiske autonome region Xinjiang (Sinkiang, også kjent som Øst-Turkestan) helt vest i Folkerepublikken Kina. En stor del av området domineres av Taklamakanørkenen. Området har en spredt befolkning av uighurer og andre sentralasiatiske folk, men også av han-kinesere, mange av dem innvandret i senere tid fra andre landsdeler.
Tidligere ble de tokariske språk talt i Tarimbekkenet. De er de østligste av de indo-europeiske språk. Det kinesiske navnet "Yuezhi" (eller Yüeh-Chih) betegnet et sentralasiatisk folk som hadde slått seg ned i området, men som ble nedkjempet av xiongnufolket og deretter dro sørover og opprettet Kushanriket i det nordlige India.
Kineserne under ledelse av general Ban Chao (32-102 e.Kr.) maktet å fravriste xiongnufolket kontrollen over Tarimbekkenet ved slutten av det første århundre e.Kr.
De mektige kushanerne ekspanderte tilbake til Tarimbekkenet under de 1. og 2. århundrer, etablerte et kongedømme i Kashgar og kappedes med nomader og kinesere om å dominere området. De innførte Brahmiskrift, det indiske prakritspråket for administrasjon, og den buddhistiske religion. De spilte en viktig rolle da "Silkeveien" bidro til å føre buddhismen til Østasia.
Lop Nur, en saltrik myrlendt depresjon i østre del av Tarimbekkenet, har lenge vært Folkerepublikken Kinas sted for atomprøvesprengninger. Tarimelven tømmer seg i Lop Nur.
Tarimbekkenet antas å ha store reserver av olje og naturgass.
