Tannhäuser
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tannhäuser (Tannhäuser und der Sängerkrieg auf Wartburg) er en opera i tre akter, av Richard Wagner. Librettoen, som er basert på Die Mähr von dem Ritter Tannhäuser, Der Sängerkrieg auf der Wartburg og Die heilige Elisabeth, er skrevet av komponisten selv. Temaene er kampen mellom den rene og den profane kjærligheten, og forløsningen gjennom kjærlighet (et tema som kan gjenfinnes i nesten alle Wagners verker). Wagner dirigerte selv premieren på Tannhäuser i Dresden i 1845 med sin egen niese, Johanna Wagner som Elisabeth.
Innhold |
[rediger] Pariserversjonen
I 1861 reviderte Wagner verket med henblikk på en oppførelse i Paris, som kom i stand takket være den østerrikske prinsessen Pauline de Metternich. Det ble føyet ytterligere til verket da det skulle oppføres i 1875 i Wien.
I Paris mente man at det burde være en ballett i 2. akt i en opera. Det var derfor grunn til skandale da man fant ut at Wagner ikke hadde innlagt en ballett i Tannhäuser. En ny versjon måtte skrives:
- Teksten ble oversatt til fransk.
- Den første scenen ble forlenget, blant annet på grunn av et ballettopptrinn.
- Wolframs solo i andre akt ble fjernet.
- Forspillet til tredje akt ble forkortet.
- I motsetning til Dresdenversjonen skulle Venus på scenen ved operaens slutt, for å unngå forvirring om handlingens forløp.
[rediger] Dramatis personae
- Tannhäuser, en trubadur (tenor)
- Herrmann, landgreve av Thüringen (bass)
- Elisabeth, landgrevens niese (sopran)
- Venus (sopran eller mezzosopran)
- Wolfram von Eschenbach (baryton)
- Walther von der Vogelweide (tenor)
- Biterolf (bass)
- Heinrich der Schreiber (tenor)
- Reinmar von Zweter (bass)
- En ung hyrde (sopran)
- Fire pager (sopran, alt)
Tannhäuser var en historisk person, en minnesanger, av hvem man har bevart flere lettsindige og glade kjærlighetsballader, samt en angrende "Busslied" (bodssang) som avviker sterkt fra dem i stemning. Man vet intet sikkert om Tannhäusers liv, men mener at han har foretatt en reise til Jerusalem, som enten korsfarer eller pilgrim. Også de øvrige minnesangerne i operaen er historiske: Walther von der Vogelweide regnes for den største, tyske middelalderdikteren og Wolfram von Eschenbach for den største epikeren. Han skrev Parzival, som dannet grunnlag for Wagners egen Parsifal.
[rediger] Handlingen
Handlingen foregår tett på Eisenach først i det 13. århundre.
[rediger] Innspillinger av Tannhäuser
[rediger] CD
- 1956 - Liveinnspilning (Dresdenversjonen) dirigert av Karl Böhm. Gottlob Frick (landgreven), Rudolf Lustig (Tannhäuser), Marcel Cordes (Wolfram von Eschenbach), Karl Terkal (Walther von der Vogelweide), Philip Curzon (Biterolf), Karl Gustav Jehrlander (Heinrich der Schreiber), Ljubomir Pantscheff (Reinmar von Zweter), Leonie Rysanek (Elisabeth), Birgit Nilsson (Venus), Patricia Brinton (en ung hyrde). Orchestra e Coro del Teatro di San Carlo (Napoli). Melodram.
- 1994 - Liveinnspilning (Pariserversjonen) dirigert av Zubin Mehta. Jan Hendrik Rootering (landgreven), René Kollo (Tannhäuser), Bernd Weikl (Wolfram von Eschenbach), Claes Håkan Ahnsjö (Walther von der Vogelweide), Hans Günther Nöcker (Biterolf), James Anderson (Heinrich der Schreiber), Gerhard Auer (Reinmar von Zweter), Nadine Secunde (Elisabeth), Waltraud Meier (Venus), Johannes Pohl (en ung hyrde). Chor und Orchester der Bayerischen Staatsoper. Serenissima.
