Storfjord
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Storfjord | |
 |
 |
| Basisdata | |
| Fylke: | Troms |
| Adm.senter: | Hatteng |
| Areal: | 1 538 km² |
| Befolkning: | 1 932 (2006) |
| Målform: | Nøytral |
| Internettside: | Internettside |
| Politikk | |
| Ordfører: | Hanne Braathen (SP) (2003) |
Storfjord kommune (samisk Omasvuona gielda) ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms, og ble egen kommune i 1930 da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra Lyngen kommune. Administrasjonssenter er Hatteng.
Innhold |
[rediger] Geografi
Storfjord kommune ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms. Kommunen har grense mot Finland og Sverige, men bare veiforbindelse med Finland. Punktet hvor Norge, Sverige og Finland møtes kalles Treriksrøysa.
På norsk side grenser Storfjord mot Lyngen og Kåfjord kommuner i nord og mot Tromsø, Balsfjord og Målselv kommuner i vest og sør.
Storfjord har en norsk værrekord: Skibotn, skjermet av fjellene, er det stedet i Norge som har registrert flest klarværsdager. Det er også et av Norges tørreste steder, med en gjennomsnittlig årsnedbør på bare 300 mm (normaler Storfjord)
[rediger] Landskap
Landskapet domineres av alpine fjell, og det meste av kommunens areal er utmark. Mot Lyngen kommer fjellkjeden Lyngsalpene delvis over i Storfjord kommune. Ellers er karakteristiske Otertind den mest kjente fjelltoppen i kommunen.
[rediger] Historie
[rediger] Politisk historie
Storfjord og Kåfjord kommuner ble skilt fra Lyngen ved Kongelig resolusjon av 21. juni 1929 med virkning fra 1. juli 1930.
[rediger] Tidligere ordførere i Storfjord
| Ordfører | Parti | Periode |
|---|---|---|
| Amund Flugum | 1929–1934, 1940–1942¹ | |
| Johan Tillnes | 1934–1936 | |
| Oskar Heiskel | 1936–1937 | |
| Hans Tillnes | 1937–1940 | |
| Isak Heiskel | 1942–1943¹ | |
| Hans Ingebrigt Hansen | 1943–1945¹ | |
| Fridtjov Olsborg | 1945–1964 | |
| Rasmus Engstad | 1964–1978 | |
| Idar Mikkelsen | 1979–1993 | |
| Hans Strandvoll | AP | 1993–2003 |
| Hanne Braathen | SP | 2003– |
¹) Den siste demokratisk valgte president før krigen var Hans Tillnes. I perioden 1940 til 1945 ble ordførere innsatt av okkupasjonsmakten uten demokratiske valg. Første kommunestyremøte etter krigen ble innkalt av Hans Tillnes, og demokratisk styre ble gjenopprettet.
[rediger] Markedet på Skibotn
Skibotn hadde i flere århundrer det største markedet i Nord-Troms, hvor kjøpmenn fra Norge, Sverige og Finland kom med varene sine. Markedet daterer seg muligens tilbake til 1500-tallet eller tidligere.
I dag drives markedet videre som en handelsmesse, men fortsatt med fokus på små utstillere, multinasjonalitet og husflidsprodukter.
Nord-Troms museum har nå et av sine hovedanlegg på området hvor markedshandelen foregikk på 1800- og 1900-tallet.
Plassen rommet tidligere en rekke store og små markedsbuer. To av de originale buene bevart, Aunebua og Kjøttbua og sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet.
I tillegg til disse bodene står Rasch-gården, det gamle posthuset og Beck-butikken i nærheten, som er i privat eie.
Dette området gir et unikt innblikk i markedshistorien, og de to bevarte buene er trolig de eneste bygningene som er bevart etter markedshandelen på Nordkalotten.
Markedet ble valgt til kommunens tusenårssted, og for å markere dette er det bygget ei smie og en vippebrønn på stedet.
[rediger] Kirkehistorie og læstadianisme
Storfjord kommune er en del av Lyngen prosti. Kommunen har en kirke på Hatteng og et bedehus i Skibotn.
Menighetslivet i Storfjord har lenge vært preget av læstadianisme. De første predikantene for læstadianismen kom til Skibotn i 1848, og de ble etterhvert et fast innslag på det årlige Skibotnmarkedet. Til tross for initiell skepsis hos befolkningen vokste læstadianismen kraftig, og var lenge den kraftigste retningsgivende påvirkningen på religiøst og lokalpolitisk virken.
Læstadianerne rundt Lyngenfjorden er i hovedsak mer vennligstilt overfor statskirken enn andre steder, og Luthers tekster er ofte brukt i stedet for Læstadius' tekster i dette området.
[rediger] Politikk
Storfjord er den sørligste kommunen i regionen Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke blant annet har lavere skatt og egne regler vedrørende nedskriving av studielån enn landet forøvrig.
[rediger] Kommunevåpen
Storfjords kommunevåpen er i rødt, med tre gullvalmuer stilt i tre pass. Våpenet ble godkjent 9. februar 1990, året for kommunens 60-års-jubileum. Læstadiusvalmue i våpenet representerer i hovedsak to ting; «tre stammers møte», det vil si hvor norsk, kvensk og samisk kultur møtes og blandes sammen, og at Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor de tre landene Norge, Sverige og Finland møtes.
Læstadiusvalmuen, oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, er gitt en spesiell tilknytning til kommunen og finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.
[rediger] Skolekretser
Skolestrukturen i Storfjord består i dag av tre grunnskoler beliggende hhv. på Hatteng, Skibotn og Elvevoll. Bare de to første har ungdomsskoletrinn. Storfjord har ikke videregående skoler.
[rediger] Kjente personer fra Storfjord
- Bente Pedersen, forfatter
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
