Stephen Hawking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stephen William Hawking (født 8. januar 1942 i Oxford, Storbritannia) er en britisk fysiker og matematiker ved universitetet i Cambridge.

Hawking lider av amyotrofisk lateral sklerose, en sykdom som binder ham til rullestolen og har tatt fra ham alle muligheter til å kommunisere direkte med omverdenen. Han arbeider derfor med en spesiell språkcomputer som blir styrt av Hawkings øyne og enkelte muskler i ansiktet. Dette setter ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.

Han er særlig kjent for sine arbeider om sorte hull og for å forbinde den generelle relativitetsteorien med kvantemekanikken.

[rediger] Historikk

Foreldrenes hus lå i London, men i løpet av 2. verdenskrig flyttet de til Oxford for å sikre seg at Stephen fikk en sikrere oppvekst. Da han var 8 år gammel, flyttet familien til St Albans, en by ca. 30 kilometer nord for London. Han gikk på St Albans School og deretter University College Oxford. Han ønsket å studere matematikk, men måtte velge fysikk da University College Oxford ikke kunne tilby studier i matematikk.

Stephen dro videre til Cambridge for å forske på kosmologi siden ingen andre forsket på det i Oxford på den tiden. Etter å ha fått tittelen Ph.D, ble han først Research Fellow og senere Professorial Fellow ved Gonville and Caius College.

I 1973 forlot han Institute of Astronomy og kom til Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics hvor han i 1979 fikk tittelen Lucasian Professor of Mathematics (en tittel som Isaac Newton fikk i 1669).

Stephen Hawkins mest berømte verk er A Brief History of Time som kom ut i 1988.

I 1982 ble han utnevnt til Commander of the British Empire. Han ble tildelt Wolf-prisen i fysikk i 1988.