Steinkjer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Steinkjer

Basisdata
Fylke:	Nord-Trøndelag
Adm.senter:	Steinkjer
Areal:	1 563 km²
Befolkning:	20 527 (2005)
Målform:	Nøytral
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Per Sverre Rannem (AP) (2003)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Steinkjer (samisk: Stientjie) er en kommune og en by i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Namdalseid og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Inderøy og Verran.

Steinkjer er fylkets største by og administrasjonssenter. Den ligger innerst i Trondheimsfjorden og er derfor tilgjengelig med båt, noe som har gjort handel til og fra byen enkel. I dag går E6 rett igjennom byen. Jernbanestrekningen som inntil 2004 ble kalt Trønderbanen, hadde sin endestasjon her.

Innhold

1 Historikk
2 Geografi
- 2.1 Elver, fjorder, fjell og vatn
3 Klima
4 Samfunn
- 4.1 Utdanning
  - 4.1.1 Videregående
  - 4.1.2 Høgskole
5 Næringsliv
6 Historie
7 Kultur
8 Kjente steinkjerbygger
9 Eksterne lenker

[rediger] Historikk

Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858 da kommunen ble skilt ut fra Stod kommune. Steinkjer hadde ved opprettelsen 1 150 innbyggere.

1. januar 1902 ble en ubebodd del av Ogndal overført til Steinkjer. I 1941 og i 1948 ble deler av Ogndal med henholdsvis 57 og 78 innbyggere overført til Steinkjer. I 1948 ble dessuten en del av Egge med 70 innbyggere overført til Steinkjer.

1. januar 1964 ble Steinkjer, som da hadde 4 325 innbyggere, slått sammen med Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod og Kvam kommuner til den nye Steinkjer kommune med tilsammen 19 582 innbyggere.

[rediger] Geografi

[rediger] Elver, fjorder, fjell og vatn

[rediger] Klima

Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet et stabilt klima som tillater jordbruk. Kombinert med mye godt jordsmonn er Steinkjer en viktig jordbrukskommune og tidligere kjent som "Bygdenes By". Steinkjer har opplevd temperaturer over 32 varmegrader om sommeren til 25 kuldegrader om vinteren.

[rediger] Samfunn

Steinkjer rådhus

[rediger] Utdanning

[rediger] Videregående

Steinkjer har tre videregående skoler; Steinkjer, Mære og Egge.

Steinkjer videregående skole byr på seks forskjellige studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag samt salg og service. I tillegg har de en nystartet naturvitenskaplig linje, og skolen har mottatt den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening».

Egge videregående skole er også Steinkjer Tekniske Fagskole. Skolen byr på seks forskjellige studieretninger: byggfag, mekaniske fag, elektrofag, tekniske byggfag, medier og kommunikasjon samt trearbeidsfag og allmennfaglig påbyggning.

Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr Naturbruk og er sammen med Olav Duun vg.s. i Namsos den første skolen i landet som tilbyr linjen "Entrepenørskap og Bedriftsutvikling" for elever med gode bedriftsideer eller med drømmer om å skape eller utvikle en bedrift.

[rediger] Høgskole

Høgskolen i Nord-Trøndelag

[rediger] Næringsliv

Steinkjer er en by som i stor grad er grunnlagt på industri og jordbruk. Først på 2000-tallet markerte den seg som IT-byen Steinkjer.

[rediger] Historie

Steinkjer fra Nordsihaugen.

Steinkjer fra Nordsihaugen. Bildene er tatt i perioden 1880-1890 av Axel Lindahl. Fra Nasjonalbiblitekets billedsamling.

Navnet Steinkjer kommer av norrønt «steinker», som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, f. eks. laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver.

Bølareinen er en naturalistisk veideristning av en rein i full størrelse. Den ligger ca. 30 km øst for Steinkjer sentrum langs Rv. 763 ned mot Snåsavatnet og er et bevis på at det bodde folk her ca. 6000 f. Kr.

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016.

Høvdingesetet Egge på åsen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100.

Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år fra 1600-tallet til 2002.

Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter.

Byen brant 15. august 1900, og store deler av bebyggelsen av tre forsvant. Byen ble i løpet av få år bygd opp på nytt som en vakker by i jugendstil.

21. og 22. april 1940 ble Steinkjer bombet og på nytt lagt i ruiner. Etter krigen ble byen gjenreist og fremstår i dag som en murby preget av funksjonalisme i etterkrigsstil.

Steinkjer kirke ble innviet i 1965 som avslutning på gjenreisningen av sentrum. Det er et særpreget kirkebygg tegnet av Olav Platau og utsmykket med bronsekrusifiks av Sivert Donali og glassmalerier og veggdekorasjoner av Jakob Weidemann.

Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk.

I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen».

[rediger] Kultur

Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er Steinkjerfestivalen, Steinkjermartnan, Vikingfestivalen og Risrock.

[rediger] Ord og våpen

Kommunevåpenet er på blå bunn en sølv stjerne med seks odder. Våpen er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble tatt i bruk i 1957. Det ble fornyet i 1964. Motivet ble først valgt fordi byen er møtested for seks veier; etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at dagens kommune består av bykommunen og seks omkringliggende tidligere kommuner.

[rediger] Tusenårssted

[rediger] Musikk i Steinkjer

Bærre Beatles er ei gruppe fra 1992 som bare spiller Beatles.
Sent Ute er ei ung rapgruppe som blant annet har spilt konserter i/på Meråker, Inderøy, Verdal og Namsos, i tillegg til i hjembyen Steinkjer.
Scum de La Norvége er ei punkgruppe som har drevet på siden 2000 og som er kjent langt utenfor hjembyen.
Ørtæv er ei trønderpunkgruppe med base i Steinkjer.
Creaminal er ei rockegruppe med base i Steinkjer.

[rediger] Severdigheter

Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære.
Bølareinen ved Snåsavatnet, – naturalistisk veideristning av rein
Bardalfeltet i Sør-Beitstad, – helleristninger
Skeifeltet sør for Steinkjer, – gravfelt med 113 gravhauger.
Egge museum.

[rediger] Idrett

SFK (tidligere SI&FK) Steinkjer Fotball Klubb holder til på Guldbergaunet og hadde sin storhetstid på 60-tallet. Klubben har fostret mange landslagsspillere. Noen av klubbens mange profiler opp igjennom tidene er: