Stasjonsvogn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
En stasjonsvogn er en bilmodell med større lastekapasitet enn sedan, kombi og coupé. Dette får den ved at taket er strukket helt bakover. På den måten får bilen et stort lasterom bak i stedet for et eget, lukket bagasjerom.
De fleste stasjonsvogner har bakseter som kan felles ned, slik at volumet på bagasjerommet kan økes ytterligere. Dette gjør det enklere å frakte store og lange objekter.
[rediger] Historie
Ordet stasjonsvogn kommer fra det engelske ordet station wagon. Det opprinnelige engelske navnet var depot hacks, som beskrev transportmidler spesiallaget for bruk på depoter ved jernbanestasjoner. Disse ble brukt til å frakte mennesker og bagasje fra togstasjonen og til deres hjem.
De første depot hacks var hest med vogn, men når automobilen kom på banen, ble det bygget biler spesialtilpasset frakt av større mengder bagasje og flere mennesker. Depot hacks ble senere kalt station wagons på engelsk og dette har blitt til ordet stasjonsvogn på norsk.
På 60- og 70-tallet kalte Volvo sine stasjonsvognmodeller for herregårdsvogn, Opel har brukt betegnelsen «caravan» og Toyota «touring». Disse spesielle betegnelsene er de senere gått bort fra.
I grisgrendte deler av Norge var det tidligere drosjer/stasjonsvogner som ble brukt som bårebiler. Disse fungerte som en ambulanse, men med minimalt medisinsk utstyr.
