Sosialdemokrati
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sosialdemokrati er en ideologisk retning innenfor den sosialistiske tradisjon som bryter med Marx' tanker om revolusjon og proletariatets diktatur. Sosialdemokrater godtar de parlamentariske spillereglene og arbeider for en gradvis demokratisering av beslutningsprosesser og sosiale reformer i samfunnet. Sentralt i sosialdemokratenes samfunnsmodell står blandingsøkonomi, sosial utjevning og en aktiv velferdsstat. De sosialdemokratiske partiene står sterkt i de skandinaviske land, og disse partiene går både inn for samarbeid med private kapitalinteresser og en omfattende utbygging av sosiale velferdsordninger og offentlig sektor.
Historisk har begrepet skiftet innhold. Tidligere har dette begrepet hatt et langt mer radikalt innhold, og også rommet kommunister. Lenin kalte seg kommunist før 1. verdenskrig. Marx og Engels vegret seg mot begrepet, da de mente det var upasssende for en bevegelse som hadde et klasseløst samfunn som mål. De mente at demokrati er en form for diktatur som forutsetter samfunnsklasser. Engels uttalte på slutten av sitt liv at begrepet fikk "passere" siden den sosialdemokratiske bevegelsen på den tid var kommunistisk.
