Skuespiller
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Skuespiller er en person som uttrykker en rolle for et publikum. Møtet mellom skuespiller og publikum kan være levende (teater), eller skje gjennom opptak i medier som film, hørespill eller dataspill.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Den første skuespiller
Enhver som reiser seg opp og forteller en historie har en skuespiller i seg. Fra mennesket fikk et språk og begynte å gjenfortelle myter og historier har ethvert skuespillerkunsten utviklet seg. Man antar at teater oppsto som en måte å gjenfortelle mytiske motiv under rituelle fester.
Den første gangen vi kjenner til at en skuespiller spilte var i år 534 f.Kr., sannsynligvis den 23. november. Ulikheter i kalenderberegninger gjør det vanskelig å finne den nøyaktige datoen da den greske skuespilleren Thespis ble den første som talte ordene til en karakter i et skuespill ved Dionysos-teateret. Det var en stor endring i måten å fortelle en historie på. Før den tid kunne folk synge og danse fortellinger, men ingen hadde spilt en annen person enn seg selv i en fortelling. I dag kalles skuespillere stundom for thespianere etter den første kjente skuespiller, Thespus.
[rediger] Skuespiller eller skuespillerinne?
Kvinner begynte med skuespilleri en gang på 1600-tallet. I antikken og under middelalderen mente folk at det var skamfullt at kvinner var skuespillere. Teaterverden har i alle tider hatt et «skjevt» rykte, noe kvinner burde holde seg unna. På slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet da William Shakespeares stykker ble satt opp var alle roller spilt av menn og gutter, også kvinnerollene. Det har vært antagelser at noen kvinneroller faktisk ble spilt av kvinner i all hemmelighet. Filmen Shakespeare in Love omhandler dette.
[rediger] Kvinner i menns roller
Skuespillerinner har noen ganger spilt rollen til unge menn ettersom at kvinner med skuespillererfaring noen ganger mer guttaktig enn tilsvarende menn klarer å være. En kvinne har ofte rollen som Peter Pan, for eksempel i pantomime. I opera er det også en del mannsroller som kvinner kan synge, spesielt messo-soprano, eksempelvis som Hansel i Hansel und Gretel, og som Cherubino i Figaros bryllup.
Mary Pickford spilte rollen som Lille lord Fauntleroy i den første filmversjonen av boken. Linda Hunt vant en Oscar for beste støtterolle for kvinnelige skuespillere i The Year of Living Dangerously hvor hun spilte en mann.
I komedier enten for film eller teater har rollebytter, menn i kvinneroller og omvendt, en lang historie. De fleste av Shakespeares komedier har eksempler på dette. Både Dustin Hoffman og Robin Williams har i populære filmer spilt roller hvor de i store deler av forestillingen var kledd som kvinner.
[rediger] Skuespillerens virkemidler
En skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille en rolle. På den måten er grensene til danseren og sangeren uklar, men ulik disse kan skuespilleren klare seg uten musikk eller annen fastlagt rytme. Der danseren retter seg etter orkestret og sangeren etter dirigenten, skal skuespilleren styres av rollen, og være tro mot denne i kontakt med de andre aktørene.
Kunsten å drive skuespill er et variert og krevende fag. Skuespilleren må kunne synge, danse, lese og forstå litteratur. Skuespilleren skal kunne si proklamere poesi og utøve kampsport. Skuespilleren skal være utstudert høvisk, rå og keitete. Skuespilleren skal etterlikne naturen når det kreves, men i andre tilfeller skal Skuespilleren gi uttrykket et kunstnerisk preg. Skuespilleren må være akrobat og psykolog, mannekeng og demagog.
[rediger] Tradisjoner
Det finnes i skuespillerkunsten et utall tradisjoner og innfallsvinkler.
Noen av disse er:
- Det antikke greske teatret
- Commedia_dell'Arte
- pantomimen
- østlige teaterformer
- den realistiske tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij
- den fysiske tradisjonen etter Jerzy Grotowski
Disse representerer forskjellige måter å opptre på, og forskjellige mål for opptredenen. Forestillingsformer som actionfilmer, musikaler, dramaer, eksperimentelt fysisk teater, små intime scener og store amfier krever ulike spesialiseringer av skuespilleren.
Den dominerende spillestilen i den vestlige verden i dag er tradisjonen etter Konstantin Stanslavskij. Den undervises på teaterhøyskolen, brukes i amerikansk film og andre steder. Målet i denne tradisjonen er realistisk gjengving gjennom rollestudier og innlevelse i den dramatiske situasjonen med det for øye å gjenskape rollefigurens handlingsimpulser hos skuespilleren.
Andre tradisjoner kan søke å skape interesse hos publikummeren gjennom et stilisert formspråk som skaper fascinasjon gjennom et bevisst avvik fra det realistiske. Eller de kan søke etter materialer i skuespillerens egen kroppslige hukommelse som i seg selv er så interessante at de egner seg for framføring.
Skuespillerteknikk og metoder for innøving varierer således gjennom historien, geografisk og mellom sjangere.
[rediger] Skuespilleren i teatret
Skuespilleren er den sentrale kunstneren på teateret. Han eller hun har den ene oppgaven som en teaterforestilling ikke kan klare seg uten: å stå fram på scenen og vise fram en handling for en gruppe tilskuere. Alle de andre, instruktøren, scenografen, lysmannen og sufløsen kan en i nødsfall klare seg uten. Selv tilskuerene kan en klare seg uten, for det finnes teaterstykker, såkalte lærestykker som ber tenkt å virke opplærende og oppbyggende for aktørene, uten at noen trenger å se dem.
