Skuebrød
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skuebrød står omtalt i 3. Mosebok 24,5-9 og var tolv flate kaker eller brød bakt av fint mel, uten gjær. Brødene lå på et spesielt bord i tabernaklet, senere i templet. Skuebrødene ble byttet ut hver sabbat og skulle så spises av prestene og bare av dem. Formålet med dette er ikke omtalt i Bibelen. Tolvtallet viser sannsynligvis til Israels tolv stammer.
I dag brukes «skuebrød» i overført betydning om «det som bare er til pynt og ikke skal spises», altså noe som ser fantastisk ut, men er uten egentlig verdi, eller noe som skal dekke over ulempene ved en sak, slik som:
- Aps pensjonskrav skuebrød – eller?
- Nasjonal transportplan – bare skuebrød?
Begrepet skuebrød tilsvarer det hebraiske «hebr lehem ha-panim», dvs. «Guds åsyns brød».
