Sigrid Undset
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobelprisen i litteratur 1928 |
Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen». Hun skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Undsets mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (1920-1922).
Innhold |
[rediger] Liv og arbeid
Undset ble født i Kalundborg som datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og hans danske kone. Da hun var to år gammel flyttet familien til Oslo og hun skriver blant annet om barndom på Fagerborg ved Stensparken, der det i 1991 ble satt opp en skulptur av henne. Hennes lange yrkeskarriere begynte i Oslo, der hun arbeidet som kontordame. Hun sendte tidlig romanmanuskripter til forlaget Gyldendal, men direktør Peter Nansen nøyde seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer paa historiske romaner. Det kan De ikke.» Det skulle seinere vise seg at det var særlig som forfatter av historiske romaner hun skulle bli verdenskjent.)
Sigrid Undset debuterte i 1907, med samtidsromanen «Fru Marta Oulie», men gjennombruddet kom med romanen Jenny i 1911. Hun arbeidet fra hun var ung om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. I 1919 flyttet Sigrid Undset til Bjerkebæk ved Lillehammer hvor hun bodde fram til sin død. Bjerkebæk er nå innlemmet i De Sandvigske Samlinger/Maihaugen. I de historiske romanene søkte hun konsulentbistand hos ekspertise i historie, norrøne tekster, teologi osv. når det var nødvendig. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til kvinner som brøt de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser.
I 1924 offentliggjorde hun en samling nedskrifter hun hadde gjort av eventyr moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen, og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid med Rikard Berge. Under annen verdenskrig kom hun seg over til USA og arbeidet der for Norges frigjøring.
Sigrid Undset var i en årrekke medlem av Forfatterforeningens litterære råd, og foreningens formann fra 1935 til 1940. Hun mottok storkorset av St. Olavs orden i 1947.
[rediger] Undset og katolisismen
Sigrid Undset konverterte til den katolske kirke i 1924. Dette skritt reflekteres og bearbeides særlig i hennes Gymnadenia (1929), Den brændende busk (1930) og i Katharina Benincasa.
Hun viet Den norske katolske kirke stor oppmerksomhet og støtte, var bidragsyter og redaksjonsmedlem av det katolske tidsskriftet St. Olav, bidro i en årrekke til det katolske juleheftet Kimer i klokker, donerte penger for bygging av et katolsk kapell på slagstedet for slaget ved Stiklestad i Verdal, stiftet en forening for bønn for norske katolske prestekall, og et legat for støtte til utdanning til ubemidlede unge katolikker.
[rediger] Bibliografi
- 1907: Fru Marta Oulie, roman
- 1908: Den lykkelige alder, noveller
- 1909: Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis, roman
- 1910: Ungdom, lyrikk
- 1911: Jenny, roman
- 1912: Fattige skjebner, noveller
- 1914: Vaaren, roman
- 1915: Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord, historie
- 1917: Splinten av troldspeilet, roman
- 1917: Tre søstre, essays
- De kloge jomfruer (noveller), 1918
- Et kvindesynspunkt (essays), 1919
- Kristin Lavransdatter (romantrilogi), 1920–22 («Kransen» (1920), «Husfrue» (1921) og «Korset» (1922).)
- Vårskyer, 1921
- Sankt Halvards liv, død og jærtegn, 1925
- Olav Audunssøn i Hestviken (roman), 1925
- Olav Audunssøn og hans barn (roman), 1927
- Katholsk propaganda (essays), 1927
- Gymnadenia (romaner), 1929
- Etapper (essays), 1929
- Den brændende busk (roman), 1930
- Hellig Olav, Norges konge (essays), 1930
- Ida Elisabeth (roman), 1932
- Etapper. Ny række (essays), 1933
- To europeiske helgener, 1933
- Elleve aar (selvbiografisk roman), 1934
- Den trofaste hustru (roman), 1936
- Norske helgener (historie), 1937
- Selvportretter og landskapsbileder (historie), 1938
- Madame Dorthea (roman), 1939
- Klosterliv - På pilegrimsferd - Sognekirken (i «Norsk kulturhistorie II»), 1939
- Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (barnebok), 1943
- Tilbake til fremtiden (memoarer), 1945 (engelsk utgave kom allerede i 1942)
- Lykkelige dager (memoarer), 1947 (engelsk utgave kom allerede i 1942)
[rediger] Posthume utgivelser
- Caterina av Siena (historie), 1951
- Artikler og taler fra krigstiden (essays), 1952
- Sigurd og hans tapre venner (roman), 1955
- Sten Steensen Blicher (kulturhistorie), 1957
- I grålysningen (roman), 1968 (skrevet 1911)
- Østenfor sol og vestenfor måne (barnebok) 1972 (skrevet 1927)
- Prinsessene i Berget det blå (barnebok) 1973 (skrevet 1928)
- Kjære Dea (brev), 1979
- Fred på jorden (noveller), 1992
- Tolv år (uferdig manuskript til selvbiografisk roman), 1998
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Sigrid Undset selskapet
- Odin om Sigrid Undset (på engelsk)
- NRK: Lydfiler med Sigrid Undset
- Høgskolen i Volda om Sigrid Undset
- Om Sigrid Undset i Akershus
- Sigrid Undset i NRK Forfatter
- Sigrid Undset i Aftenposten Alex
| Forrige vinner: Henri Bergson |
Nobelprisvinner i litteratur (1928)
|
Neste vinner: Thomas Mann |
