Olav Kvåran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Olav Kvåran Sigtryggsson (? -981) var en norrøn småkonge i Dublin i Irland på siste halvdel av 900-tallet.

Innhold 1 Navnet «Kvåran» 2 Dynastiske forbindelser 3 Det blodigste slaget 4 Konge av York og Northumbria 5 Ufred i Irland 6 Etterkommere 7 Ekstern lenke

[rediger] Navnet «Kvåran»

For en kortere tid var Olav Kvåran også hersker over byen York i Northumbria (England). Han er også navngitt som Olaf Cuaran og i irske opptegnelser som Amlaíb Cuaran. Tilnavnet «Cuaran» eller «Kváran» betyr «sandaler». Navnet blir i de ulike kildene stavet på mange måter. I sagaene nevnes han også som «Olav den røde», muligens på grunn av håret, ikke nødvendigvis fordi han var rødhåret, men for at han ikke var svarthåret.

[rediger] Dynastiske forbindelser

Hos Snorre Sturlasson i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla nevnes han som Olav Kvåran (Kváran), konge av Dublin, og hans søster Gyda oppgis å være gift en navnløs jarl i England, men velger så Olav Tryggvason, den framtidige konge i Norge, som ektemann (side 144-145). Også Olav Kvåran knyttet dynastiske forbindelser via ekteskap ved at han var gift med Gormflaeth, datter av Morugh MacFinn på Irland, og deretter datteren til kong Konstantin II av Skottland. Det tyder på hans posisjon i landene rundt Irskesjøen var betydelig. Han hustru Gormflaith, som senere ble gift med Irlands berømte enekonge Brian Boru, ble mor til hans sønn og etterfølger Sigtrygg Silkeskjegg.

[rediger] Det blodigste slaget

Olav Kvårans far Sigtrygg Caech var hersket over Deira, en del av Northumbria i nordlige England inntil sin død i 927. Sigtrygg Caech var i slekt med den engelske kongen Adalstein av England, kjent som den første de facto konge av England og for å ha oppfostret den norske kongen Håkon Haraldsson, også kalt for Håkon Adelstansfostre. Adalstein tok ingen slektshensyn da han med en hær annekterte Deira. Det førte til at Olav Kvåran tok sin tilflukt i Skottland og i Irland fram til han var en av lederne i den store alliansen som besto av Konstantin II av Skottland og Eógan I av Strathclyde og andre betydningsfulle skikkelser som gikk mot den engelske kongen, men ble knust i det berømte slaget ved Brunanburh i 937. Slaget skal ha vært et av de blodigste i denne perioden av Englands historie. Fem britiske konger og syv jarler falt på den norrøne-gæliske siden. Antagelig var stedet Brunanburh i dagens Burnswark i Annandale i sydlige Skottland.

[rediger] Konge av York og Northumbria

Atter måtte Olav Kvåran søke tilflukt hos slektninger i Irland, men da Adalstein døde i 940 ble han tilkalt av ledere i byen York, kanskje spesielt av erkebiskop Wulfstan som var en betydelig politisk kapasitet og i opposisjon til den engelske kongen og erkebiskopen i Canterbury. I 941 ga den nye engelske kongen Edmund I av England opp Deira til fordel for Olav Kvåran. Freden mellom de engelske og de norrøne, hovedsakelig dansker, varte ikke lenge. I 944 ble Olav Kvåran drevet fra Northumbria av kong Edmund.

Igjen måtte han ta seg til takke med det irske kongedømmet Dublin som øyensynlig ikke var nok for en mann med hans ambisjoner. Fra 949 til 952 var atter konge over Northumbria inntil han måtte forlate landet for godt, denne gangen til fordel for en hensynsløs mann fra Norge, Harald Hårfagres sønn Eirik Blodøks, som var blitt nødt til å oppgi kongedømmet Norge til fordel for halvbroren Håkon Adelsteinsfostre.

[rediger] Ufred i Irland

Resten av Olav Kvårans liv ble benyttet til stadige kriger og posisjonering i Irland. I år 980 etter at hans innflytelse ble knust i det store nederlaget hvor norrøne og danske styrker tapte i slaget ved Tara mot Brian Boru året før. Han dro da til den lille, hellige øya Iona nord for Irland uten for det skotske fastlandet. Her (skjønt det er en noe tvilsom kilde som påstår at han var i Dublin i år 944) døde han høyst sannsynlig i 981 og ble gravlagt der. Han ble etterfulgt i Dublin av sin sønn Járnkné Olavsson, også kjent under sitt irske navn Glun Iarainn («Jernkne») inntil 989 da broren Sigtrygg Silkeskjegg, Olav Kvårans sønn med Gormflaith, etterfulgte broren.

[rediger] Etterkommere

Det er en del debatt mellom forskerne om hvem av Olav Kvårans ulike koner som er mor til hans barn. Informasjonene nedenfor er derfor noe usikker:

Med Gormflaeth ingen Murchada MacFinn

• Harald Olavsson
• Dubgall Olavsson
• Dubgilla Olavsson
• Gofraid Olavsson
• Sigtrygg Silkeskjegg Olavsson

Med datteren (ukjent navn) til Konstantin II av Skottland:

• Járnkné Olavsson (Glun Iarainn)
• Ragnall Olavsson (Ragnar Olavsson)

[rediger] Ekstern lenke

• Olaf Cuarán Sitricsson

Forgjenger:  Olav III Guthfrithsson

Konge av Dublin (?–980)

Etterfølger:  Járnkné Olavsson