Objektiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Objektivitet.
Et objektiv er et rør med to eller flere linseelementer som er montert på et kamera. Objektivets oppgave er å bryte lysstrålene som sendes mot kameraet fra motivet slik at de avtegner et bilde på filmen. I prinsippet er det ingen forskjell mellom et kameraobjektiv, et teleskop eller et mikroskop. Objektivet kan være fast montert til kamerahuset, eller det kan være utskiftbart. Speilreflekskameraer kjennetegnes ved utskiftbart objektiv, mens kompaktkameraer har fastmonterte.
Et kameraobjektiv er som regel utstyrt med en blender som regulerer den lysmengden som får passere. En lukker, som regulerer tida som lyset får passere, kan enten være innebygd i objektivet eller sitte i kamerahuset. Speilreflekskameraer har lukkeren i kamerahuset, mens kompaktkameraer har lukkeren i objektivet.
Linseelementene er vanligvis laga av glass, sjeldnere akryl eller pleksiglass. Linser av plastmateriale har vært brukt på de billigste kameraene, og har generelt dårligere optiske egenskaper enn glass. På den annen side har plast den fordelen at det er mulig å framstille visse typer asfæriske linser som kan være svært vanskelige eller svært dyre å lage i glass.
Innhold |
[rediger] Brennvidde
Avstanden mellom det optiske senteret i objektivet og fokalpunktet kalles objektivets brennvidde. Fokalpunktet er midtpunktet i fokalplanet, som er det planet der filmen befinner seg. På et 35 mm-kamera vil et normalobjektiv ha en brennvidde på 50-55 mm.
Brennvidden på objektivet bestemmer bildevinkelen. Et normalobjektiv har en bildevinkel som noenlunde tilsvarer synsfeltet vårt. Objektiv med kort brennvidde har stor bildevinkel og kalles vidvinkelobjektiv, mens objektiv med lang brennvidde og liten bildevinkel kalles teleobjektiv.
[rediger] Lysstyrke
Den største blenderåpningen et objektiv kan ha, kalles objektivets lysstyrke. Lysstyrken angis som et blendertall eller f-tall. F-tallet framkommer ved å dividere objektivets brennvidde med diameteren på blenderåpningen. Jo lavere tall, desto mer lys kan objektivet slippe inn på fokalplanet. Blendertallene er avmerka på objektivets blenderring. Ett steg på blenderskalaen dobler lysmengden som slippes inn. Et objektiv med største blenderåpning 2,8 angis som 1:2.8 eller f/2.8.
[rediger] Vidvinkelobjektiv
Et vidvinkelobjektiv eller en vidvinkel har den egenskapen at synsfeltet blir videre enn med et normalobjektiv. Vanlige vidvinkelobjektiv er 28 eller 35 mm med en blenderåpning på f/2.8. Det finnes også ekstremt vidvinkla objektiver på ned mot 15 mm som gir en bildevinkel på opp mot 180° – såkalte fisheyeobjektiv. Disse gir fortegning med buete linjer langs bildekanten.
[rediger] Teleobjektiv
Et teleobjektiv eller en tele virker som en kikkert og kan ta nærbilder av motiver langt unna. Til gjengjeld er bildevinkelen og dybdeskarpheten liten, og skarpheten i bildet er følsomt for rystelser i kameraet. Til lange teleobjektiver brukes derfor ofte stativ. Korte teleobjektiv har en brennvidde på mellom 85 og 135 mm, mens lange teler kan gå opp til 600 mm. De lengste teleobjektivene brukes særlig av sportsfotografer og naturfotografer. Teleobjektiver har f-tall på fra 1,8 for de korte til 5,6 for de lengste.
[rediger] Zoomobjektiv
Zoomobjektiver er konstruert slik at linseelementene kan flyttes internt i objektivet, så brennvidden kan reguleres. Det finnes både vidvinkla zoom (f.eks. 20-35 mm), normalzoom (f.eks. 28-105 mm) og telezoom (f.eks. 90-300 mm). Zoomobjektiver angis også ofte med en forstørrelsesgrad, f.eks. 3×, som er forholdet mellom lengste og korteste brennvidde.
På eldre zoomobjektiver reguleres brennvidden ved å skru på objektivet, mens dagens zoomer er utstyrt med en elektrisk motor som betjenes med en knapp på kameraet.
Digitalkameraer oppgis ofte å ha «digital zoom». Til forskjell fra optisk zoom er dette en falsk zoom som oppnås ved at et utsnitt av bildet forstørres opp – på bekostning av oppløsningen. Den samme effekten kan oppnås ved å forstørre et utsnitt av et digitalfoto i et bildebehandlingsprogram.
