Mikroskop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et mikroskop (Gresk: Mal:Polytonic (micron) = liten + Mal:Polytonic (skopein) = å se på) er et instrument som brukes til å se på og studere objekter som vanskelig kan sees med øyet.

Læren om å granske små strukturer kalles mikroskopi.

Helt siden middelalderen kjente man til bruk av luper. Noe lignende mikroskoper har vært laget i Nederland siden ca 1590.

Det er mye usikkerhet og forvirring både om oppfinneren og om dato for oppfinnelsen. Tre forskjellige brillemakere har fått æren for oppfinnelsen. De tre er Hans Lippershey (som også utviklet det første teleskopet, Hans Janssen og hans sønn Zacharias. Siden har mikroskopet gjennomgått en betydelig utvikling.

De tidligste mikroskopene hadde linser som var grovt tilpasset og ga uskarpe bilder, men var likevel av stor betydning i utforskning, spesielt av biologisk materiale.

Et mikroskop består av: øyelinse, objektiv, objekt, objektbord, grovskrue, finskrue, lampe, sokel og blender.

De beste lysmiksoskopene kan forstørre ca. 10 000 ganger. Det finnes tre typer mikroskop: lysmikroskop, elektronmikrosk og rasterelektronmikroskop.

Denne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.