Nord-Fugløy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nord-Fugløy, Fugløy eller Nordre Fugløy ligger ut mot Nordishavet nordøst i Karlsøy kommune i Troms fylke. Øya er en klippeøy, 750 m på det høyeste og med en utstrekning på 22 km². Nord-Fugløy er et av Norges mest kjente fuglefjell, her hekker Europas største havørnstamme og store kolonier av alker, lundefugl og ærfugl. På grunn av det rike fuglelivet, er øya fredet som naturreservat. Den store havørnbestanden var årsaken til at BBC valgte å gjøre opptak til en film om havørna her i 1996.
Like nord for Nord-Fugløy ligger Fugløykalven fyrstasjon på en bratt holme. Den regnes som en av landets mest isolerte fyrstasjoner med dårlige landingsforhold; farvannet rundt Fugløykalven er veldig urent.
Tett inntil Nord-Fugløy er det rike fiskefelter, blant annet Fugløybanken, som ligger vest for øya. Dette har medført at øya har hatt fast bosetning fram til på 1950-tallet. De siste tiårene har øya vært fraflyttet. Nord-Fugløy er rik på ressurser, med kjøtt, egg og dun fra sjøfuglene, oter, havert, multer, sløke, kvann og syre. I tillegg til de nære fiskeplassene har øya gressrike lier.
Innhold |
[rediger] Gammel tid
Nord-Fugløy var ubebodd på 1500-tallet, men mye tyder på at øya da har vært et samisk bruksområde. Den samiske befolkningen i området hadde eksklusive rettigheter til øya fram til 1609. På denne tiden inndro staten øya som krongods, og begynte å legge avgifter på utnyttinga. Det er funnet tufter etter rorbuer på øya, sannsynligvis har det vært utrorsvær basert på tilreisende fiskere her, for vår- og sommerfiske. Nord-Fugløya kom i privat eie rundt 1660 etter at danskekongen solgte krongodset.
[rediger] Eiere og forpaktere
På 1700-tallet var Nord-Fugløy eid av proprietærgodset. Fra 1754 blei øya gjenstand for forpaktning. Handelsmann Hans Petter Giæver i Maursund hadde forpaktningsrettighetene fram til ca 1790, da gjestgiver Hans Figenschou Lockert i Vannvåg overtok. I 1840 blei øya forpaktet av gjestgiver Mathias Dreyer på Karlsøya, som i 1846 kjøpte øya. En Høeg overtok øya etter han. I 1899 kjøpte Christian Figenschou på Helgøya øya fra sorenskriver Figenschou. I 1901 gikk Christian Figenschou i kompaniskap med kjøpmann Fritz Dreyer i Tromsø og danna Nord-Fuglø Interessentskab. De to eide så øya i fellesskap. I 1923 overtok Christian Figenschous datter Charlanka og hennes mann Bjarne Bottolfsen øya og etablerte seg som fastboende væreiere. I løpet av 1930-årene opphørte all drift. I dag eies øya av et sameie, der multene høstes i årbytte mellom 3 eiere (søsken).
[rediger] Bosetting
Det ble gjort flere forsøk med bosetting på Nord-Fugløy ut over 1700-tallet, men det ble oppgitt på grunn av de helt ekstremt vanskelige landingsforholdene. Havsjø kunne gjøre det umulig å komme til og fra øya i dagevis og i uværsperioder kunne det gå ukevis før noen kunne komme i land. Det fantes ingen naturlige havner på øya, noe som gjorde at de rike ressursene kun ble utnyttet sesongvis. Men på 1830-tallet flyttet noen samiske familier ut til øya, og de greide å bosette seg her til tross for de vanskelige forholdene. De utnyttet øyas ressurser, drev med sanking og fangst av fugl og fisk. Men det sies at det sjelden gikk et år uten at det omkom folk i fuglefjellet. I 1891 bodde det 5 familier på øya, med 15 storfe og 142 småfe, og i 1910 var det 66 innbyggere her. Det har bodd rundt 10 familier her på det meste, i tillegg til tilreisende fiskere i sesongene. Folk fra øyene rundt kom også til øya for sanking av egg om våren og multer om høsten. I tillegg til utnyttelsen av naturressursene, ble det drevet jordbruk på øya. Dette var viktig spesielt i de periodene øya på grunn av havsjøen var isolert fra omverdenen.
[rediger] Fiskevær
Mellom 1900 og 1920 hadde Nord-Fugløy si storhetstid som fiskevær, en stor småbåtflåte drev nå fiske fra øya. I 1901 lå det 25 mann på vinterfiske her. Samme år fikk Indre Gamvik forbedret støa og murt en liten molo, noe som kunne gi beskyttelse for 50-60 småbåter. Det blei bygd kai, brygge, rorbuer, pakkhus, tranbrenneri og damperi, butikk, smie, styrerbolig, og det blei satt opp fiskehjeller. Moloanlegget ble ødelagt av storm allerede første vinteren, og måtte bygges opp igjen. Året etter ble også flere rorbuer knust av storm. Også i Laukvik ble det etablert rorbuer, trandamperi, pakkhus, kai og bolig. Nord-Fugløy produserte tørrfisk, saltfisk, russefisk, tran og rogn. Like etter århundreskiftet 1900 fikk Nord-Fugløy også skole, dampskipsanløp i 1906 og postkontor noen år etterpå. Dampskipene med post og passasjerer kunne imidlertid ha mange ukers opphold mellom hvert anløp når det var uvær. Rundt 1930 fikk øya radiotelefonforbindelse med omverdenen.
[rediger] Turister og poeter
Forfatteren Nordahl Grieg besøkte Nord-Fugløy på 1930-tallet. Han ønsket å lage en spillefilm fra øya, men ble hindret av at krigen brøt ut. Han brukte imidlertid inntrykkene fra Nord-Fugløy da han skrev sitt minnedikt til Viggo Hansteen i 1942-1943, der han omtaler den store gressbrannen i fuglefjellet. I mellomkrigstida besøkte flere kjente personer Nord-Fugløy, blant andre Carl Schøyen, Karl Evang og den svenske forfatteren S. Rosendal.
Utdrag fra Nordahl Griegs minnedikt til Viggo Hansteen:
- Sagnet går at nord på Fugløy
- har en ond, formørket mann
- engang landet under stupet
- og tent strandgresset i brann,
- og han lo da ilden sugdes
- opp langs trange revners strå
- høyt til hyllene i berget
- der hvor tusen reder lå.
- Flågene stod flammespendte -
- hele fuglefjellet brente.
- Med en dununge i nebbet
- lettet hunnene og strøk
- ut mot havet, ut mot frelsen,
- gjennom angst og ild og røk,
- satte ungen varsomt ned
- på en bølge, mørk og øde,
- og fløy klagende avsted.
- Inn igjen hvor pinte liv
- lå og brente seg til døde.
- Nye fugl kom hjem fra havet,
- og de suste inn i flammen
- til de andre: og som fakler
- sank de ned i dypet sammen
[rediger] Fraflytting
Etter krigen gikk det tilbake med samfunnet på Nord-Fugløya. Motoriseringen av fiskeflåten gjorde at nærhet til fiskebankene ikke ble like viktig som før, og de dårlige havneforholdene på øya gjorde sitt til nedgangen av aktivitet og bosetting. I 1951 ble postkontoret nedlagt og like etter flyttet de siste fasboende fra øya. Nord-Fugløy er nå fredet, med sterke restriksjoner på landstigning. Men fremdeles drives det med sanking av egg og multer i sesongene av grunneierne.
