Nestor Kukolnik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nestor Kukolnik (født 1809, død 1868) var en russisk dramatiker, dikter, belletrist. Hans arbeider var svært populære i 1830- og 1840-årene.
Innhold |
[rediger] Barndom og ungdom
Kukolniks barndom forløp i Sankt Petersburg, men han fikk utdannelse i Nezhin dit hans familie flyttet i 1820. I Nezhin gikk han i lyceum. Hans viste tidlig sine mange talenter, og forbauset sine lærere og studiekamerater ved å lett lære seg tysk, polsk, fransk, italiensk og andre språk. Kukolnik spilte også piano og gitar, skrev dikt, og interesserte seg for historie og malerkunst.
[rediger] Litteratur virksomhet
Etter lyceum Kukolnik begynner skrive og publisere skuespill: i 1833 første skuespillet Tortini, straks etter skuespillet Torkvato Tasso, som hadde stormende lykke hos Petersburgs publikum. Kritiker satte stor pris på ung dikter og hans lysende skuespillforfattertalent. Etter Torkvato Tassos suksess blir Kukolnik nesten legendarisk person i Sankt Petersburg, en snakker om ham i aristokratiske salonger og ved hoffet. Neste Kukolniks skuespill Guds hånd reddet Fedrelandet (1834) ble avgjørende for hele hans etterfølgende forfatterskarriere. Dette skuespillet for alltid bestemte hans venner og fiender.
Det var veldig vanskelige år i dikters liv. Kukolnik hadde ikke stor formue og var nødt til å arbeide og tjene til livets opphold. Det resulterte i at han kom i motstridende situasjon: på den ene side var han en dikter, på annen side – embetsmann på kontoret i finansministerium. Men lykken smilte til ham igjen: i 1830-årene ble han medarbeider i den første russiske tidsskriften Bibliotek for lesning. Takket være arbeidet i denne tidsskriften blir han berømt igjen. Hans verk publiseres i tidsskriften, det var umulig å forestille seg teaterrepertoar uten hans skuespill. Hans honorarer blir så store at i juni 1839 forlot han statstjeneste. I slutten av 1830-årene (fra 1836 til 1838) Kukolnik prøver sine krefter i forlagsvirksomhet. Han utgir Kunstavis, hvor publiserer egne artikler om musikk, maleri, skulptur, arkitektur, teater og andre art av kunst. Etter hvert Kukolnik samler ”sin” krets og hans leilighet i Petersburg blir et sted for møter av litterater, skuespillere, journalister og malere. Snart ble det et lite litteratur gruppe, blant medlemmer var Kukolnik selv, Mikhail Glinka og Karl Brullov. Kukolnik skjønte seg på maleri. Han propaganderte i avisen Brullovs og Glinkas verk og hjalp Glinka med å skrive musikk. I løpet av denne perioden av livet i Petersburg (1832-1847) skriver Kukolnik flere skuespill, og i begynnelsen av 1840 slutter han med lyrikk og begynner å skrive i prosa. Fra 1840 til 1846 Kukolnik publiserer syv store romaner og flere tiere fortellinger. Han fortsetter også forlagsvirksomheten sin – i 1841 blir han redaktør i tidsskrift Det russiske bud, og i 1845-46 i ukeblad Illustrasjon.
[rediger] Statstjeneste
Fra slutten av 1847 etter oppdrag av militærministerium i løpet av nesten 10 år reiser han rundt sørlige områder av Russland som ekspert i hærens forsyning. I disse årene han ikke har mye tid for å skrive, derfor i løpet av denne lange perioden skrev han bare noen fortellinger og skuespill. Etter slutt av Krim-krigen Kukolnik går av som sivilråd og flytter til Taganrog i Sør-Russland. Virksomheten for byens nytte ble den viktigste for ham. Det er bare en kort liste av det Kukolnik gjorde for Taganrog:
- 1854 - Prosjekt av universitetstiftelse i Taganrog
- 1860 – henvendelse til Russlands regjering med prosjekt av jernbanebygging. Takket være Kukolnik det var valgt følgende jernbanerute: Moskva – Kharkiv – Taganrog – sørlige områder av Russland. Jernbanen var ferdig bygget og satt i drift etter Kukolniks død.
- 1863 – foreslår Asovhavets miljøvern, først og fremst det gjaldt Taganrog bukt
- 1865 – ble en av stiftere av forening for oppbygging av en ny operateaters bygning. I denne oppbyggingen satte han sine egne penger.
- 1866 – oppnådde åpning av kretsdomstol i Taganrog.
I tillegg er det kjent faktum at han ofret biblioteket sitt for gymnasium for gutter.
Kukolnik døde i Taganrog 8 desember i 1868.
