Munchmuseet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Munch-museet i Oslo åpnet dørene for publikum i 1963, hundre år etter kunstnerens fødsel.
Bygningen i Tøyengata 53 på Tøyen i Oslo er tegnet av arkitektene Gunnar Fougner og Einar Myklebust. Sistnevnte var også arkitekt for en betydelig utvidelse og rehabilitering, innviet i 1994, på 50-årsdagen for Munchs død. Mens det opprinnelige museet ble finansiert av overskuddet ved driften av Oslo Kinematografer, ble det siste byggetrinnet for en stor del finansiert ved en kontrakt med det japanske selskapet Idemitsu Kosan co. Ltd.
Museet omfatter i dag bl.a. utstillingslokaler, foto- og konserveringsatelierer, kontorer, bibliotek og magasiner. Sentralt i museet ligger foredragssalen, som også brukes til utstillinger, konserter, teaterforestillinger og filmfremvisninger, og i det nye inngangspartiet møtes publikum av en rikholdig museumsbutikk og en hyggelig kafé.
Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15500 grafiske blad fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra 1880-årene.
Denne og andre gaver, i tillegg til byttehandel, har gjort at i dag finnes godt over halvparten av Munchs malerier, samtlige grafiske motiver og alle eksisterende trykkplater i museets eie. Dette setter Munch-museet i en særstilling internasjonalt, og gir et svært godt grunnlag for spesialutstillinger i museet og en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele verden.
Forholdene er også lagt godt til rette for forskere og studenter fra inn- og utland, gjennom oversiktlige og tidsmessige magasiner og et velutstyrt fagbibliotek.
Innhold |
[rediger] Maleriavdelingen
Maleriavdelingen forbereder og realiserer nye utstillinger i Munch-museet. Ved siden av interne utstillinger bistår vi utenlandske museer med faglig støtte når det gjelder Munch-utstillinger. Vi oppdaterer våre arkiver over Munchs samtlige malerier ved å samle informasjon og ved å forske fortløpende, med tanke på en fremtidig utgivelse av en katalog over kunstnerens malerier. Vi tar imot Munch-malerier til registrering og undersøkelse (viktig i.f.m. det foregående), besvarer alle forespørsler om Munchs verk og hans liv og tar imot bilder og forespørsler om bildenes ekthet.
[rediger] Konservering
Kunstsamlingenes konserveringsavdeling betjener Munch-museet, Stenersenmuseet, Vigelandmuseet og Kunst i Oslo. Konserveringsseksjonen består av et atelier for papir med to ansatte papirkonservatorer og et atelier for maleri med tre ansatte malerikonservatorer. En egen seksjon for skulptur med to ansatte er lokalisert i Vigelandmuseet. Atelierenes personale ivaretar museenes bevaringsarbeid og utfører tekniske undersøkelser, konservering og restaurering. Det meste av tiden går med til arbeid med Munchs kunstverk som ofte kan være store utfordringer sett fra bevarernes synsvinkel.
[rediger] Grafikkseksjonen
Munch-museets seksjon for grafikk og tegninger har to faste stillinger, som ved siden av forskning og katalogisering hovedsakelig arbeider med tilrettelegging av utstillinger i og utenfor museet. Seksjonen har et tidsmessig, klimaregulert magasin til oppbevaring av den store samlingen av grafikk og tegninger, i tillegg til notater, brev, fotografier, redskaper og Munchs etterlatte trykkplater og litografiske steiner. Det er for øvrig en permanent utstilling av litosteinene i korridoren utenfor grafikkseksjonen, som kan besøkes etter nærmere avtale. Seksjonen tar også imot grafikk og tegninger av Munch til ekthetsvurdering.
