Kommunikasjonssatellitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

En kommunikasjonssatellitt er en kunstig satellitt plassert i bane for å sørge for telekommunikasjon.

De største formidler titusenvis av telefonsamtaler og flere titalls TV-sendinger samtidig mellom bakkestasjoner (også kalt jordstasjoner), gjerne i forskjellige verdensdeler. Moderne, store kommunikasjonssatellitter er ofte designet for levetider på 15 år. Prisen for en slik ligger på 100-150 millioner dollar, og kan være enda høyere. Det finnes rundt et par hundre kommunikasjonssatellitter i bruk, fordelt på mange titalls serier, f.eks:

• Intelsat
• Inmarsat
• Telestar
• PanAmSat

Den første, Telestar 1, ble skutt opp for over 40 år siden. Praktisk talt samtlige store kommunikasjonssatellitter kretser i geostajonær bane. De fleste eies av private selskap.

[rediger] Mobiltelefonsatellitter

Siste halvdel av 1990-årene startet utvikling av an egen kategori kommunikasjonssatellitter, som kan betegnes som "mobilbasestasjoner i verdensrommet". Disse formidler telefonsamtaler direkte mellom håndholdte mobiltelefoner. Noen av disse systemene består av store konstellasjoner (grupper) av satellitter, men enkeltsatellittene er mindre enn konvensjonelle kommunikasjonssatellitter. De kretser også i mye lavere baner enn de store kommunikasjonssatellittene. Hensikten er fullstendig (Iridium) eller tilnærmet (Globalstar) global mobildekning, selv midt i Stillehavet, Amazonas-jungelen, Antarktis, Sibir eller Sahara.

• Iridium (66 operative satellitter i 780 km høye polbaner)
• Globalstar (50-talls satellitter i ca. 1400 km høye baner)
• Orbcomm (mini-satellitter, lave baner, kun tekstmeldinger)

Alle disse systemene gikk konkurs da man ikke klarte å verve tilstrekkelig antall abonnenter til å dekket inn kostnadene ved å bygge dem ut (ca. 5 milliarder dollar for Iridium). De ble kjøpt opp og er i dag likevel i bruk, men med nye eiere som ikke trenger å betale kreditorene.

• Thuraya: To mobiltelefonsatellitter i geostasjonær bane, hvilket gir en liten, men merkbar forsinkelse under samtaler. Dekker "bare" rundt 100 land.
• Inmarsat M. Egentlig maritim, geostasjonær kommunikasjonssatellitt, men man kan benytte "mobiltelefoner" i stresskoffertstørrelse fra mesteparten av verden gjennom Inmarsat-systemet.