Amazonaselva
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amazonaselva (spansk og portugisisk: Río Amazonas) i Sør-Amerika er den største elva på jorda målt i vannmengde. Den fører like mye vann som Nilen, Yangtze og Mississippi til sammen. Dette gjør at elva bidrar med omlag en femtedel av alt ferskvann som renner ut i alle verdenshavene. Målt i lengde er Amazonaselva sammen med Nilen de to lengste elvene på jorda.
[rediger] Geografi
Amazonaselva er primært ei brasiliansk elv. Den starter imidlertid i 3 700 meters høyde i Andesfjellene i Peru.
Elva har en lengde på 6 275 kilometer og har over 1 000 sideelver, med et nedbørsfelt på 6 915 000 km², dvs. omlag 40 % av Sør-Amerika. Noen av de mest kjente sideelvene er bl.a. Rio Negro som kommer fra nord, og Rio Madeira, Tapajós og Xingu som kommer fra sør.
Utløpet av elva ligger på østkysten av Brasil og kalles Rio del Mar – «elvehavet». Elva er farbar for havgående skip, som kan seile helt vest til Iquitos i Peru, ved foten av Andesfjellene.
Amazonaselva og regnskogen har gitt navn til flere områder i Sør-Amerika.
[rediger] Historie
I 1541-42 seilte den spanske oppdagelsereisende Francisco de Orellana ned elva. Det var under denne seilasen at Amazonas fikk sitt navn. Orellana skrev at de ble angrepet av kvinnelige krigere som fikk ham til å tenke på antikkens amasoner. Sammenstøtet var med tapuyasindianere, hvis kvinner kjempet side om side med mennene.
[rediger] Dyreliv
Amazonaselva har over 2 000 fiskearter, fra elektrisk ål til mer blodtørstige pirayaer.
