Khyber
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khyber-passet (også kalt Khaiber-passet i gamle dokument) er det viktigste passet som forbinder Pakistan med Afghanistan. Det skjærer gjennom Sefid Koh-fjellene, del av Hindu Kush-fjellrekka. Gjennom historien har det vært den viktigste handelsruten mellom sentral-Asia og subkontinentet og et strategisk militært punkt.
[rediger] Geografi
Passet starter i øst nær Jamrud (15 km vest for Peshawar), går nordvest og slutter rett forbi Torkham på den afghanske grensen, en distanse med svingete veier på 53 km. Ruten passerer Fort Maude og Ali Masjid og når det trangeste punktet som er bare 3 meter bredt. En kommer gjennom ved Landi Kotal, fulgt av en bratt nedstigning til Michni Kandao, Landi Khana og Torkham. Her er stigningen enklere i det passet kommer ut ved Haft Chah og inn på Dakka-steppen. Fra Dakka renner Kabul-elva tilbake til Peshawar gjennom Loe Shilman Gorge, en mindre direkte og vanskeligere rute, men det var denne Aleksander den Store brukte da han krysset inn i India i 326 f.Kr.
Jamrud er på 491 moh, mens Landi Kotal ligger på 1070 moh. En vei ble bygd av britene gjennom passet i 1879 og en jernbane i 1920-årene (jernbanen endte tidligere ved Jamrud).
[rediger] Historie
Khyber-passet har vært en invasjonsrute helt siden Aleksander den Store, med flere muslimske invasjoner av India, som kulminerte med opprettelsen av det mogulske riket fra 1526. Andre veien invaderte britene Afghanistan gjennom passet og kjempet tre afghanske kriger i 1839-42, 1878-9 og 1919.
Nord for Khyber-passet ligger Mullagori Afridis-landskapet og i sør ligger Afridi Tirah, mens innbyggerene i landsbyer i selve passet er fra Afridi-klanen. Gjennom århundrene har pashto-klaner, først og fremst Afridis og afghanske Shinwaris sett på passet som deres område og har tatt toll fra reisende for fritt leide. Siden denne formen for utpressing alltid har vært deres levebrød, er de opprørt når andre har blandet seg inn i dette. Derfor misliker de invaderende hærer og frembrudd, og andre former for autoriteter, selv om noen hærer har vært villig til å betale utpressingen i form av lønn. Motstand fra lokale stammer har vært svært harde.
George Molesworth, et medlem av de britiske styrkene i 1919, oppsummerte passet godt: «Hver stein i Khaibar har badet i blod»
