Kenguruer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kenguruer | |
|---|---|
 Thylogale thetis |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Macropodidae |
| Norsk(e) navn: | kenguruer |
| Hører til: | pungdyr, pattedyr, amnioter |
| Antall arter: | 47 (pluss 6 utdødde). Kun tre arter kalles kenguruer i dagligtalen |
| Utbredelse: | Australia, Ny-Guinea |
| Habitat: | gressletter, skog |
| Arter: |
|
Kenguruene er en tallrik dyrefamilie, og noen av de største pungdyrene. Kenguruene har lange bakben å hoppe på; de korte forbena blir brukt til støtte seg på når de gresser. Gruppens vitenskaplige navn kommer fra det greske macropod som betyr «lang fot».
Kenguruene blir født uten at de er helt utviklet. Ungene krabber så opp i morens pung, og suger seg fast til en patt når den begyner og suge utvider patten seg så den henger der. Når en unge er blitt stor, begynner den å bevege seg utenfor pungen, men den går inn igjen for å få melk. Nå har moren kanskje allerede fått en ny unge som oppholder seg inne i lommen. Den suger annen slags melk enn den større ungen.
Den røde kjempekenguruen bor på de nedbørfattige innlandsslettene. Hannen kan bli to meter høy. Bakbena blir brukt når den slåss. De er så sterke at de kan sparke opp maven til et menneske.
Noen kenguruer bokser. I Australia er det ofte man får se et innslag på et sirkus der en mann og en kenguru bokser.
Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
