Synagoge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Synagoge (fra gresk συναγογη) er den generelle termen for jødiske bønne- og forsamlingshus. Hovedrommet i en synagoge inneholder normalt en ark (aron hakkódesj eller hekhál) der torárullene blir oppbevart; en opphøyd leseplattform (bima eller tebá) for Torálesning og leding av bønn, og et evig lys (ner tamid) til minne om den sjuarmede lysestaken i Tempelet i Jerusalem. I ortodokse synagoger er det oftest et fysisk skille, mehissá, mellom manns- og kvinnedelene av synagogerommet.
Andre navn for synagoge inkluderer hebraisk בית כנסת (bet keneset), jiddisch shul, spansk/portugisisk esnoga og hovedsakelig reformjødisk tempel.
Innhold |
[rediger] Bygningsplan
Det sentrale rommet i en synagoge er selve gudstjenesterommet. Planløsningen i dette rommet har en del fellestrekk, men det er også forskjeller mellom de ulike tradisjoner. Det finnes tre hovedtyper: Den bipolare, den sentralorienterte og den unipolare.
[rediger] Bipolar plan
Hekhál (arken, toráskapet) er plassert midt på østveggen, eller annen vegg dersom Jerusalem ikke ligger i retning øst fra synagogen. Tebaén ligger på eller nær vestveggen, det vil si motsatt vegg fra hekhálen. Benkeradene er plassert på langs av rommet, og vender mot rommets midtakse.
I slike synagoger blir hele gudstjenesten normalt ledet fra tebáen, bortsett fra noen få deler som blir ledet ved den åpne hekhálen.
I synagoger med mehissá er kvinnesetene oftest plassert på et galleri langs sideveggene og ofte også ved bakveggen.
Løsningen er typisk for romaniotisk, italiensk, provençalsk og sefardisk jødedom. Det er også dokumentert enkelte eksempler i Litauen.
[rediger] Sentralorientert plan
Planen ligner på den bipolare løsningen. Hovedforskjellen er at tebáen eller bimaen ligger nærmere midten av rommet.
Benkeradene kan være vendt mot midtaksen av rommet eller mot arken. I sefardiske og enkelte askenasiske synagoger blir det meste av gudstjenesten ledet fra tebáen (bimaen), men i de fleste ortodokse askenasiske synagogene i Øst-Europa blir mye av den ledet fra en lesepult nærmere arken.
Sentralorientert planløsning er vanlig i askenasisk-ortodoks og mizrahisk jødedøm.
[rediger] Unipolar plan
I moderne, ikke-ortodoks jødedøm i Nord-Amerika er bimaen og dukhánen (plattform ved arken) slått sammen, og bimaen og arken (aron hakkódesj) ligger sammen forrest i rommet. Benkeradene vender nesten alltid mot dette området, som har mange fellestrekk med en teaterscene.
