Jose Burgos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
José Apolonio Burgos y Garcia (født 9. februar 1837 i Vigan, Ilocos Sur, Filippinene, henrettet 15. februar 1872 i Manila) spansk-filippinsk katolsk prest som del av «Gomburza»-trioen ble urettmessig dømt for opprør av de spanske kolonimyndigheter og henrettet.
Jose Antonio Burgos var sønn av den spanske offiser Don José Tiburcio Burgos og mestizaen Florencia Garcia. Han fikk en omdattende og solid utdannelse med to mastergrader og to doktorgrader fra Colegio de San Juan de Letran og Santo-Tomás-universitetet i Manila. Han ble presteviet og celebrerte sin første messe i Intramuros, Manilas indre by.
Hans liberale og nasjonalistiske ble vel kjente blant annet gjennom avisartikler der han gikk inn for politiske og kirkelige reformer. Hans engasjement for at de filippinskfødte i presteskapet skulle innrømmes høyere embeder som sogneprester og en srørre rolle ved kirkelige beslutninger, gjorde ham upopulær i de kirkelige ledende kretser.
Da det fant sted et mytteri i Cavite den 20. januar 1872, ble kronens og kirkens lederskap raskt enige om at fader José Burgos og to andre filippinske prester, f. Mariano Gomez og f. Jacinto Zamora var involvert og skyldige i separatisme.
De tre prestene ble stilt for retten og utsatt for en rekke fabrikkerte påstander og falske vitneutsagn, og deres egne forsvarsadvokater forrådte dem. Den 5. februar 1872 ble de henrettet ved garottering på Bagumbayan-feltet (nå Luneta Park) i Manila. Burgos, da 35 år, den yngste av de tre, var den siste som døde.
Henrettelsen av de tre var en skjellsettende begivenhet for de nasjonalistiske strømninger i landet, blant annet fordi dr. Jose Rizal ble inspirert til å skrive sin annen nasjonalistiske roman der han enda klarere enn før inn for den nasjonale sak.
