Johan Ernst Welhaven Sars

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Johan Ernst Welhaven Sars (født 1835 i Florø, død 1917) var en norsk historiker og politiker. I 1870 ble han universitetsstipendiat, og i 1874 ble han professor.

Hans mest kjente verk er Udsigt over den norske historie, som kom i fire bind mellom 1873 og 1891. Bøkene fikk en viktig posisjon under nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Han skrev en sammenhengende norsk historie fra Vikingtiden til sin egen samtid. Et annet viktig verk var Norges politiske historie 1814-1885, som kom mellom 1899 og 1904.

Han var en av de førende ideologene i Venstre i 1905.

[rediger] Sars' historiesyn

Sars har et evolusjonistisk syn på historia, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makta og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makta, men han er slett ikke fremmed for å diskutere ideenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.

For Sars inngikk utforskninga av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtida. Sagatida var for Sars storhetstida for nasjonal selvstendighet, dansketida var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledninga til en ny storhetstid. Det er Sars' fortjeneste at Henrik Wergeland er blitt et stort navn i historia om den norske nasjonsbygginga på 1800-tallet. I sin Norges politiske historie 1815-1885 gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstida». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklinga av norsk nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til Bjørnstjerne Bjørnson der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».

Den bakenforliggende "store fortellingen" i Sars' historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert embetsmannskultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt felleskap. ^[1]

[rediger] Større verk

Udsigt over den norske historie, 4 bind, 1873-1891
Historisk Indledning til Grundloven, 1882
Norges politiske historie 1815-1885, 1904
Samlede værker, 4 bind, 1911-1912

[rediger] Litteratur om Sars

Narve Fulsås Historie og nasjon: Ernst Sars og striden om norsk kultur Universitetsforlaget 1999 ISBN 82-00-12985-3 Intellektuell biografi om Sars der det blir lagt vekt på sammenhengen mellom historiesyn og politisk syn.
Knut Mykland Grandeur et decadence : en studie i Ernst Sars historiske grunnsyn Akademisk forlag 1955