Jøden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jøden, ni blomstrende tornekviste er en diktsamling av Henrik Wergeland, utgitt vinteren 1842, som et innlegg i kampen for jødenes rett til oppholdstillatelse i Norge. Boka er en samling dikt og små skuespill, og innledes med følgende apell:
Norges Storting helliges disse medfølelsens udgydelser for den berømte, fortjente, ulykkelige green af menneskeslægten, hvis fremtidige forhold til fædrelandet det skal afgjøre. Qoud felix patriæ faustumque sit!.
Samlingen inneholder noen av Wergelands mest kjente dikt. Det første og siste diktet i samlingen tar opp generelle problemstillinger knyttet til kampen for det rette, og overbevisningen om at det nytter, selv om de synlige resultatene ofte kan synes små, og fieden uovervinnelig: Herren teller ikke mere enn viljen.
Andre dikt, som De tre, handler om religiøs toleranse, og her settes de tre religionene jødedom, kristendom og islam ved siden av hverandre, og de tre prestene får lovprise Gud på hver sin måte, parallelt og i full forsoning.
Resten av diktene tar for seg jødenes konkrete problemer, og trekker fram enkeltmenneskers edelmot, som Juleaftenen. Skibbrudet er knyttet til en konkret hendelse, da en ung jøde ble kastet i land på kysten av Hordaland i 1841, og myndighetene reagerte med å sende ham ut igjen, med en raskere saksbehandling enn noen asylsøker i dag ville ha fått. Dette opprørte Wergeland.
Diktsamlingen er kanskje norsk litteraturs første bok med et klart antirasistisk budskap.
